Malm, både her og der?Unike muligheter for Narvik Narvik er kommet i en unik situasjon på Nordkalotten. LKAB valgte Narvik som utskipningshavn for mer enn 100 år siden, nå kommer andre etter. Northland Resources er i gang med å bygge en midlertidig terminal på Fagernes og planlegger innen 10 år å bygge en helt ny terminal. Northland velger Narvik selv om deres gruver ligger så langt unna som Pajala, på grensen til Finland. LKAB har signalisert at de skal bygge enda en malmkai og utvide lagringskapasiteten. Det er kjent at ytterligere aktører har vist interesse for å skipe malm ut over Narvik. Videre vet vi at det både på norsk og svensk side, brukes betydelige midler på malmleting. En kan med trygghet slå fast at den utviklingen en nå ser konturene av, vil kunne få stor betydning for Narvik de neste 20 – 30 år. Hvordan sikre at utviklingen blir til fordel for Narvik? Det er NÅ den debatten må tas, ikke når malmen er på vei, ”kabalen” lagt og arealene låst. Skal Narvik tegne kartet for fremtiden? Narvik kan velge å ta for seg søknad for søknad og regulere litt her og litt der. Alternativt kan Narvik kommune sammen med dets innbyggere og næringsliv, tegne kartet for fremtiden. Hvordan kan begrenset areal best utnyttes, hvordan sikre et levelig bomiljø, hvordan sikre arbeidsplasser og det i et 20 – 30 års perspektiv? Ikke minst, hvordan skal en hindre at Narvik sitter igjen med regningen og ulempene, mens de som utnytter byens fortrinn sitter igjen med en uforholdsmessig stor del av fortjenesten. Det er dette som er mitt anliggende i dette innlegget. Jeg vil forsøke å illustrere dette med noen eksempler. Er det riktig å spre 4 store malmkaier rundt hele Narvik halvøya? LKAB ønsker å bygge en ny malmkai i Indre havn i tillegg til nye store lagringsplasser i fjell. Etter det jeg forstår er søknad om reguleringsendringer med store implikasjoner bl.a på Framnes, allerede sendt til Narvik kommune. Northland sin midlertidige terminal er i ferd med å bli bygd på Fagernes. Det neste skrittet her er å bygge ny permanent terminal i Grundstadvika. Det er ikke utenkelig at den ”midlertidige” malmterminalen på Fagernes vil bli opprettholdt utover de bebudede 10 år. Det kan komme nye aktører som kan være interessert i å ta over når Northland bygger nytt. I løpet av 10 – 15 år kan resultatet bli ikke mindre enn 4 malmkaier, med tilhørende logistikk og anordninger spredd rundt på Narvikhalvøyen. Er det slik byens innbyggere ønsker det? Alternative lokalisering? Narvik’s fortrinn er havnen og jernbanen. Det er dyrt å bygge jernbane og som dagens rådmann så viselig sa det; ”det er vanskelig å flytte havnen opp i fjellet”. Et alternativ er å flytte terminalaktiviteten ut av Narvik sentrum, til Øyjord – Bjerkvik, til Håkvik – Ballangen eller til Herjangen – Veggfjellet. Dette er teknisk mulig, men trolig vanskelig på grunn av kostnadene. Alternative bynære områder er Fagernes – Kleiva – Indre Havn – Framnesodden – Framneslia, i tillegg til området Grundtstadvika – Veteranplassen. Her er det dybde nok, og med unntak av Grundstadvika/Veteranplassen er det allerede betydelig industri/havneaktivitet i disse områdene fra før. Kan en tenke seg ytterligere 2 malmkaier bygd i Framneslia og to på Framnesodden (?), i stedet for at nye kaier blir bygd i Indre Havn og i Grundstadvika. Hva med Kleiva, kanskje en eller to terminaler i Kleiva / Indre Havn kan være løsningen? Trenger hver aktør sin egen terminal? Er det et poeng/mulig å tvinge igjennom bygging av felles terminaler? Dette er spørsmål som bør stilles og diskuteres. Konfliktsoner og miljøhensyn Det vil bli konfliktsoner nærmest uansett hvor nye terminaler anlegges. Vi har sett dette på Fagernes. I Indre Havn er det regulert inn boligområder, disse kan bli en utfordring dersom en får økt terminal/industri aktivitet i dette området. Likedan er det mange som ønsker Framneslia og grønt områdene her bevart. Grundstadvika/Veteranplassen er heller ikke uproblematisk i forhold til grøntområder, historie og konkurrerende næringsaktivitet. Når bruen kommer vil Øyjord bli et attraktivt boligområde/utviklingsområde, hva blir effekten om en legger et malmkaianlegg rett i mot, slik en har det i forhold til Ankenes i dag? Malmterminaler skaper få arbeidsplasser. Det kan slås fast at malmterminaler skaper få arbeidsplasser. Det har LKAB vist gjennom sin nedbemanning de senere år. Det som kan skape arbeidsplasser er tilknyttet aktivitet/industri. Det kan Narvik kanskje få gjennom å utnytte nærhet mellom terminal, havn, jernbane og vei, samt det forhandlingskort økt interesse for bruk av Narvik faktisk er. Det forutsetter imidlertid at det frigjøres areal i nærheten av terminalene. Det antydes at så vel jernbane og malmsiloer, skal bygges i fjell. Dette vil gi store overskuddsmasser og dermed mulighet til utfylling av nye areal. Hva med å flytte eksisterende aktivitet ut av noen områder som ikke trenger tilknytning til havn/jernbane/malm-terminal, f.eks boliger og små industri for derigjennom å få areal til tyngre etableringer? Det er ved å tenke helhet Narvik har mulighet til å skape arbeidsplasser. Det er ved å tenke helhet en har mulighet til å ta kostnadene ved større endringer. Det er nå debatten må tas! Narvik kommune kan velge å ta diskusjonen bit for bit. Det kan de gjøre ved først å behandle LKAB sine foreliggende søknader om reguleringsendringer. Deretter Northland sine ønsker. Etter noen få vedtak kan en risikere at det meste er låst. Når byens innbyggere om noen år merker konsekvensen, så er det for sent. Alternativt kan Narvik kommune bestemme at ”før Narvik kommune diskuterer ytterligere reguleringsendringer ønsker Narvik å tegne kartet for fremtiden”. Begrunnelsen for en slik strategi er enkel, det som nå er i ferd med å skje vil ha betydning for byen 20 – 30 år frem i tid. Det er derfor viktig å bruke tilstrekkelig tid til å diskutere alle muligheter grundig, før konkrete regulerings-endringer behandles. Det er Narvik kommune som sitter med nøkkelen og byens innbyggere som må leve med resultatet av de vedtak som måtte bli fattet. Narvik kommune har en plikt til å tenke helhet og involvere byens innbyggere i en så viktig sak. Kanskje kunne Narvik kommune eller andre, opprettet en kreativ arbeidsgruppe som uavhengig av politikk og aktørenes interesser, kunne skissert 4 – 5 forskjellige alternativ som grunnlag for en innledende debatt? I en så viktig sak er det i alles interesse at alle muligheter blir diskutert så grundig som mulig.
Vist 1633 ganger. Følges av 10 personer. 
| ||
Fremoverpuls er en sone på Origo.
Kommentarer
Sitat fra reguleringsplanen:
Seilingshøyden som er prosjektert er den samme som ved Rombaksbroen. Det er tydeligvis ikke tatt hensyn til eventuell fremtidig trafikk med større båter.
Det som forundrer meg mest i denne saken som i flere andre saker er, “hvor er avisen Fremover?”
Avisen har fått med seg at malmskipningen over Narvik vil kunne 3 – 5 dobles. Hvorfor stiller ikke Fremover , noen enkle spørsmål til ledende politikere i Narvik om hvordan dette skal håndteres? Hvorfor er ikke redaktør Holand interesert? Det kan jo ikke være ressursmangel, heller ikke sakens betydning som gjør at avisen ikke er interessert. Kanskje redaktøren kan gi en fornuftig forklaring på avisens engasjement på denne tråden?
Det skal kansje større norske og svenske dagsavisre til for å få Fremover i gang, men da blir det fatal kolaps for Fremover. De sitter i sentrum og sikkert kan se og forstå hvordan luften blir utseende uten at de ha tatt stilling til situasjonen.
Noe som forundrer meg i disse debattene er hvorfor mange av disse ivrige debattantene ikke sto på en partiliste ved høstens valg? Det burde jo være rimelig å forvente dersom man mener at politikere i Narvik er for dårlige?
Mener Dagny Pettersen at debatter skal være forbeholdt partimedlemmer og listkandidater? Det ville blitt et merkelig demokrati.
Sæterdal, jeg mener selvfølgelig ikke at debatter skal være forbeholdt partimedlemmer og listekandidater. Men jeg må da få lov til å stille spørsmålet likevel. Det gjelder også deg. Hvorfor deltar du ikke i Bystyret og påvirker der også? Det er da også demokrati? Eller mener du at politikerrollen ikke er demokratisk?
Selvsagt er politikerrollen en viktig del av vårt demokratiske samfunn, like mye som den åpne frie debatt som blant annet utøves på disse sider.
Når det gjelder mitt engasjement så er det begrenset til perioder jeg har tid og til enkelt saker jeg tror jeg kan noe om. Utover det følger jeg den type spørsmål du her stiller er en privatsak, på samme måte som jeg har full respekt for de som ikke fremstår med fullt navn i denne type debatter (så lenger de holder seg til sak og ikke går på person).
Tillater meg å presentere en tenkt løsning i fall Håkvikleira skulle fremstå som alternativ utskipningshavn. Håkvikleira har tidligere vært lansert som mulig industriområde, men behovet har vel ikke stått i forhold til omkostningene ved evt. utbygging.
Som “kartet” viser må det da bygges minst to tunneler. En ca 3 km lang tunnel under Hardhausen og en minst 3,5 km ditto under Narvik by. Alternativt kan en 4,5 km lang tunnel bygges for å sluse all “unødig” trafikk helt ut av sentrum.
I tillegg må det bygges ny 400 meter lang bru ved siden av den nåværende Beisfjordbrua.
Videre trase ned til leira har jeg ikke tegnet fordi det fra tunnelåpningen er flere “veier” ned.
I tillegg til malmtransport kan tunnelene også dimensjoneres med tanke på biltrafikk slik at all gjennomgangstrafikk sluses ut av sentrum. Tunnelen under byen kan sikkert legges slik at også jernbanetransport til Fagernes kan gå gjennom denne.
Denne skissen har først om fremst til hensikt å orientere om hva som kan bli en realitet hvis vi får den transportutviklingen som trådstarter har antydet.
Imponerende mange kreative forslag til løsninger. Det bør vel snart bli et åpent møte i regi av Narvik kommune der alle disse synspunktene kan debatteres?
Oddvar Mørk har interessante kommentarer. Det er denne type problemstillinger Narvik nå må ta seg tid til å diskutere. Når en seriøst diskuterer utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen for å få malmen frem, trenger ikke Mørk sitt alternativ å være urealistisk. Håkvik – Skjomnes er åpenbart et realisitsk alternativ for plassering av nye malmterminaler. I tillegg til plass for malmterminalene vil en en i området Håkvik – Skjomnes, også ha store areal som kan brykes til annen aktivitet/industri.
Et annet alternativ til å ha “en terminal på hvert ness” rundt Narvik halvøyen enn Håkvik, er disponere området fra og med Fagernes via Kleiva, Indre Havn, Framnesodden og til og med Framneslia til terminaler, havne og industriområder .Dette er områder som allerede er belastet. Om en velger et slikt alternativ vil en måtte håndtere/løse ut arealer både på Fagernes og i Indre Havn som i dag er definert som boligområder.
Et tredje alternativ er å plassere fremtidige malmterminaler i området Øyjord – Bjerkvik, men dette alternativet forutsetter store investeringer i jernbane, blant annet krysning av Rombaken. Her er det imidlertid plass nok, både til terminaler og tilknyttet aktivitet.
Et fjerde alternativ er at en bygger nytt jernbanespor mellom Bjørnfjell og Bjerkvik/Herjangen. Kanskje dette er en billigere løsning enn å bygge dobbeltspor mellom Bjørnfjell og Narvik? Ved et slikt alternativ kunne en henvist malmterminalene til området Herjangen – Veggfjellet. Her er også store arealer som kan brukes til tilknyttet industri.
Uansett, debatten må tas – hvis kan Narvik risikere å ende opp som en rustbrun industriby de færreste vil bo og som ikke har evne til å tiltrekke seg andre arbeidsplasser enn malmrelatert virksomhet.
Når Dagny påpeker at debattanter burde ha partipolitisk tilhørighet fordi det er disse (i posisjon) som utøver (formell) myndighet, kan jeg for min del (og kanskje også for noen andre) si følgende:
1. Har ikke funnet noe partier som jeg føler i den grad tilhørighet til.
2. Enklere å være “ærlig” når du ikke hele tiden må forholde deg partiprogrammer og partipisk.
3. De fleste av dagens politikere er mer preget av karriere og makt enn av uegennyttig ideologisk tankegang.
4. Min vandel (etter egen vurdering) er ikke i til de grader så plettfri som den burde være i forhold til å skulle
opptre som idol eller formalisert ledestjerne for andre i samfunnet.
Ellers er jeg av den oppfatning at alle som deltar i en offentlig (som jo denne sonen er) debatt må kunne stå frem i åpenhet.
Det eneste unntaket må vel være for “varslere”.
Det er vel neppe noen slike i denne sonen?
Dagny Pettersen som medlem i et parti med sete i bystyre, kan kanskje se til at det blir en grundig debatt om problemstillingene. Etter min vurdering har kommunen en plikt til å diskutere denne type urfordringer i full åpenhet, ikke minst legge forholdene til rette for at almenheten kan delta med synspunkter før beslutninger fattes .
Bjerkvik har i dag dypvannskai, rett før du kommer inn til Bjerkvik. Den var/ er i tilknyttning til militæret, så på den måten er det en positiv vei for transport, men da har malmstøvet spredd seg nesten over hele regionen..
Grunnen til min tanke om siloer inne i rombaken og gjerne på begge sider av fjorden er de korte jernbanestrekningene, togene behøver på den måten ikke gå helt ned til havnivå som er meget dyrt i alle fall for bremseklosser, alle hjul har det og strøm til returen fra havet til 4-500 meters høyde. Samtidig som støvet er på en plass. ellers synes jeg Oddvar`s tanke er god. Har skjelden hørt at politikere er inovative. De er som regel som Oddvar sier, har ikke jeg eller partiet idèen så skal vi ikke gå for det, selv om det er bra for landet og folket.
Ser at mitt spørsmål til Rådmannen under forrige Formannskapsmøte er blitt henvist til i tråden. Flott at Fremover ser poenget vårt og kommuniserer dette via papir-utgaven. Til Steinar Sæterdal – vi i Narvik FrP er ikke mot å bruke steinmassen til å utvikle næringslivet på Ankenes. Det ligger også i saken at strand/fri arealer blir ivaretatt for Ankenes’ folk – i langt større grad enn er tilfellet i dag.
Vi i Narvik FrP ser ingen grunn til å være skygge redd for fremtiden og utvikling.
Når det gjelder Bjerkvik, gikk jeg på talerstolen i bystyret to år siden ved første besøk fra Northland Resources etter at Narvik Havn hadde redegjort for mulighetene for Narvik, og for hvilke områder som var blitt utredet for et evt. fremtidig malm utskipningskai. Spørsmålet mitt den gang (til Narvik Havn) var om Bjerkvik var blitt utredet eller ikke, da Bjerkvik har dypvannskai og et fjellanlegg på plass. Det eneste som manglet var et sidespor fra Bjørnefjell ned til Bjerkvik. Jeg nevnte også at et slike sidespor ville kunne sees i sammenheng med fremtidig næringsutvikling på nordsiden av Ofotfjord/Rombaken (også med tanke på Ikea). Dessverre, ble mitt spørsmål møtt med blikk av vantro av de fleste i salen. Det var ikke overraskende, egentlig, for som Bjerkvik folk sier, “Alt skal lokaliseres til Narvik halvøya uansett.”
Når det er sagt, stiller jeg meg fullstendig bak valget av Grunnstadvika. Ingen grunn til å ta omkamp – noe som forundrer meg. Hvorfor skal Narvik ta omkamp i så mange saker? Er det for at enkelte politiske partier kan snu seg etter vindretning, kanskje?
Når det gjelder Trond Millerjord’s “åpenhet” …
Trond Millerjord tilhører en gruppe sentrale Narvik politikere som ønsker å få has på at Narvik FrP rapporterer “live” fra bystyresalen via deres Facebook side (Narvik FrP). Hva slags åpenhet er det Millerjord ønsker, egentlig? Trond Millerjord stemte også imot at Narvik kommune skulle lenke til KS sin oversikt over styrevervliste for vi folkevalgte. Fremskrittspartiet har alltid vært 100% for åpenhet – også Narvik FrP. Det er tydelig at Trond Millerjord (og de øvrige “gjerde-hoppere”) har glemt hva de gikk til valg på… og her mener ikke jeg sentrale Narvik saker (som flyplassen i Framneslia – for der har de snudd, også), men alllminnelig FrP politikk som enhver FrP’er må forholde seg til – som for eksempel at ingen ting skal skje bak lukkede dører. Heller ikke Bystyremøter!
Da har jeg kastet mine mynt i fontenen.
Hilsen,
Gary Maloy
Bystyremedlem
Til Oddvar Mørk – jeg viser til dine 3. og 4. punkter –
“3. De fleste av dagens politikere er mer preget av karriere og makt enn av uegennyttig ideologisk tankegang.
4. Min vandel (etter egen vurdering) er ikke i til de grader så plettfri som den burde være i forhold til å skulle
opptre som idol eller formalisert ledestjerne for andre i samfunnet.”
Først, du har dessverre rett i at det er sentrale politikere (men slettes ikke alle) som er opptatt av makt og posisjon og ikke å samarbeide – heller ikke med egne partifeller. Det kan dreier seg ofte om penger (frikjøp) også. Men vi vet hvordan enkelte mennesker kan assosiere penger med makt…
For det andre: jeg kjenner ikke deg, men nesten uansett din vandel, vil jeg ønske en samfunnsengasjert person som deg velkommen inn i kollegiet i bystyresalen – uansett hvilket parti du måtte velge. Når det gjelder min person, håper jeg virkelig at jeg ikke blir ansett som en “idol eller formalisert ledestjerne” i kraft av å være medlem av bystyret i Narvik. For, ærlig talt, er det *ingen *av oss som fortjener det!
Som samfunnsfagslærer, forsøker jeg å innprinte på elevene mine viktigheten av å sette seg inn i saker og delta i samfunnsdebatten. Det er vanskelig å få dyktige folk å ta et politisk verv – av forskjellige årsaker – men akkurat som det ikke lar seg gjøre å spille fotball uten en dommer, går det ikke an å ha et levende demokrati uten de som er villig å ta opp kampen på vegne av sine naboer, venner og bekjente = befolkningen, altså.
(Dette er nok ‘off-topic’ men svar til en tidligere kommentar i tråden.)
Et forsøk på å holde diskusjonen varm:
For å kunne transportere de mengdene med malm og andre varer det her er snakk om, må det legges dobbeltsporet jernbane fra Gällivare/Malmberget til Narvik, en strekning på ca 25 mil.
Med en meterpris på kr. 100 000, vil dette rent matematisk gi en sluttsum på 25 mrd. kroner – dvs. ca. 10 stk Hålogalands bruer eller ca 23 stk F-35 fly.
Dessuten må det bygges ca 10 mil jernbane fra Pajala til Gällivare = 10mrd. kr.
I tillegg kommer evt. bru og tunnel (1mrd.) til Håkvik – pluss nødvendig kaianlegg.
Hvis det ligger i kortene at disse selskapene er villige il å investere så meget, eller at offentlige myndigheter går inn for å prosjektere, finansiere og bygge jernbanen, bør ikke Narviksamunnet legge opp til «kjappe nødløsninger» i forbindelse med valg av utskipningsalternativer.
Investeringene som går med i Narvik blir uansett bare en brøkdel av de samlede investeringene som må gjøres.
Det bør snarest velges/oppnevnes et apparat som er i stand til å samle mest mulig informasjon rundt disse prosjektene slik at vi kan følge med i utviklingen.
Gary Maloy skrev:
“Når det er sagt, stiller jeg meg fullstendig bak valget av Grunnstadvika. Ingen grunn til å ta omkamp – noe som forundrer meg. Hvorfor skal Narvik ta omkamp i så mange saker? Er det for at enkelte politiske partier kan snu seg etter vindretning, kanskje?”
Er malmkai i Grundstadvika allerede vedtatt?
Gary, det er vel forskjell på et ønske og et vedtak?
Jfr. utskipningshavn ved Medby (Bjerkvik) som løsning, vil nok eksisterende kai bli for liten til 300 meter lange båter, men dette er ikke et uoverstigelig problem? Kaianlegg kan endres på.
Utskipningshavn her vil medføre ca 21 km med ny jernbane, for det meste i tunnel. Skal denne ha to spor vil prisen bli deretter. Overskuddstein fra tunneldriften vil sannsynligvis måtte deponeres på land. Utfylling i havet her vil vel være sløsing med ressurser?
Et annet alternativ kan være Seines. Ny jernbane hit vil også bli ca 21 km, det meste i tunnel. Her er det mulig å benytte tunnelmassene til utfylling av egnet industriområde i havet, siden store arealer ligger på meget grunt vann. Hver av disse strekningene vil nok sikkert komme seg på 4-5 mrd.kr. + +, hvis 2 spor.
Da tror jeg faktisk Håkvikleira vil være både den rimeligste havnen og som har det største potensialet mht. utbyggbarhet.
Muligheten for slusing av all gjennomgående biltrafikk ut av sentrum og boligområdene på Ankenesstrand ligger også til rette ved denne løsningen.
Når det gjelder Håkvik, så får dere ha meg unnskyldt hvis jeg ikke har nok lokalkunnskap om Håkvik, men jeg greier liksom ikke å se mulighetene å etablere en dyphavn-kai i Håkvik? Dessuten er vel grunnforholdene i Håkvik av type leire slik at det ikke tillates noen særlig omfattende gravearbeid.
I følge kartet(Statens kartverk) så kan jeg ane en passelig trasse fra Bjørnfjell stasjon, igjennom Urdalen til sørsiden av Kopparfjellet. Derfra mot nordsiden av Fiskelausvatnet og videre mot Elvegård. Kanskje en jernbane-trasse kan etableres uten en eneste tunnel? De største utfordringene blir nok private eierinteresser og interessekonflikter med “urbefolkningen”. Som en høyremann nylig sa under NITOs Industrikonferanse i Bodø; Stikker man spaden i jorden, så spretter det fram et fire-hodet uhyre og lager masse bråk(Offentlig byråkrati, lover, reguleringer, urbefolkning osv osv), og det vil ta fort 10år før man kommer noen vei…Dessverre. Som sagt så stopper ikke Narvik kommune ved Hålogalandsbrua/Rombakksbrua.
Steinar Sæterdal er jo ivrig her og virker svært positiv til å tenke nytt. Kanskje Steinar kan komme med ideer om hvordan vi kan sette igang en slik prosess? Kaia er jo allerede i Hamnvika og det kan ikke by på store problemer å utvide denne kaia?
Registrere at hr. Mørk er tvilende til Bjerkvik(Hamnvik). Kan informere at indre del av kaia er 100meter og det samme er ytre del, så til sammen 200meter. Så den klarer vel sånn passelige store båter!?
Jeg er ingen ingeniør, men er mer opptatt av prosess. Derfor honnør til Ronny Simonsen som spør om hvordan få problemstillingene inn på et spor som fører til noe. Takk også til Ronny Simonsen for hederlig omtale.
Narvik kommune vet at mange har meldt sin interesse for å transportere malm gjennom Narvik, en økning fra dagens 15 – 18 mill tonn og helt opp til 100 – 125 mill tonn har vært nevnt. For å håndtere dette må det lages terminaler som flytter malm fra tog til skip. De må plasseres og så langt er det ikke urealistisk med minst 3 til i tillegg til den ene en har fra før.
I tillegg har Jernbaneverket klart gitt uttrykk for at de nå starter planlegging for dobbeltspor. Begrunnelsen for dobbeltspor er enkel, med så stor økning i utskipningen kreves det mer plass på skinnegangen.Dobbeltspor er arealkrevende og det er vel heller ikke uten konsekvens om alle malmtog skal gå igjennom sentrum?
Sist, men ikke minst så vil all utbygging i og rundt Navik kunne medføre betydelige overskuddsmasser. Utfyllingene som nå diskuteres på Ankenesleiren, er i den sammeheng kun en forsmak. Hvor skal overskuddsmassene plasseres? og hva skal nytt areal brukes til.
Det er hevet over enhver tvil at utfordringene er reelle og at de vil komme til å berøre mange i Narvik, både befolkning og næringsliv. Så langt har Narvik kommune gjort som strutsen, stukket hode i sanden og beveget øyelokket såvidt på gløtt når det er kommet et konkret forslag til endringer i reguleringsplaner. De overordnede strategiske diskusjoner uteblir og bystyret vil gang på gang bli et gissel for tilfeldig spill og prosesser som ikke lar seg reversere.
Kommunen er forpliktet til å diskutere utfordringene i full åpenhet. Mitt råd til politikerne/bystyret er derfor snarest å nedsette et utvalg som ikke skal konkludere, men som får i oppdrag å komme med 3 -4 alternative scenarioer for hvordan Narvik kan håndtere 100 – 125 mill tonn malm pr år. Alternativene må visualiseres slik at folk flest forstår hva dette innebærer .Utvalget bør ikke bestå av ledende politikere. For å unngå unødvendig posisjonering og manglende habilitet bør utvalget heller ikke bestå av ulike aktører som har bestemte interesser i saken. Når utvalget er ferdig med sine scenarioer bør det være gjenstand for bred offentlig debatt før bystyret tar en “generaldebatt” om hvordan vi vil ha det i Narvik i fremtiden.
Ronny Simonsen som sitter i bystyret har her muligheten til å ta et konstruktivt initativ overfor bystyret som kan sette dagsorden for Narvik samfunnet 20 – 30 år fremover i tid.
Hr. Simonsen. Det eneste jeg hadde av reservasjon ihht. Hamnvik var at dypvannskaia der ville bli for liten så den må evt. bygges om. Forøvrig, se her:
De forslagene jeg har fremført er overfladiske, men dog slik at det i hvertfall er noe å forholde seg til.
Når det gjelder Håkvikleira vet jeg at den var et alternativ i forbindelse med NEW-planene..
Ellers vet jeg at også naturverninteresser har noe de skulle ha sagt.
”Nye Narvik” – replikk til ordfører Nysæter og Gary Maloy (FrP)
I Fremover lørdag 18. februar toner ordfører Nysæter flagg om sin visjon for ”Nye Narvik”. I et leserinnlegg i samme avis gir Gary Maloy uttrykk for sine synspunkter om det samme, dette som kommentar til en diskusjonstråd på Fremoverpuls.no som jeg startet for en tid tilbake som heter ”Malm, både her og der”.
Det er flott at to sentrale politikere kommer ut i det offentlige rom og gir uttrykk for sine synspunkter. Narvik står foran en betydelig vekst, herom ingen tvil.
Veksten kan bli både til glede og til ulykke for byens befolkning og næringsliv. Resultatet vil i stor grad være avhengig av om Narvik evner å ta debatten i forkant og selv sette dagsorden for utviklingen. Når malmtogene er begynt å rulle er det for sent. En viktig forutsetning for å lykkes og unngå konflikt på konflikt, vil være å sikre en grunnleggende offentlig debatt om ”hva og hvor” før bystyret tilslutt bestemmer de overordnede føringer for utviklingen. Alternativet er at beslutninger som får avgjørende betydning for Narvik de neste 20 – 30 år, blir tatt i de lukkede rom på rådhuset, et alternativ vi har meget dårlig erfaring med.
Det er meget mulig at Nysæter og Maloy sine ”konklusjoner” om ”hva og hvor” er riktig, men ikke nødvendigvis.
Mitt råd til Nysæter / Maloy er derfor snarest å nedsette et utvalg som ikke skal konkludere, men som får i oppdrag å komme med minst 3 -4 alternative scenarioer for hvordan Narvik kan håndtere en økning fra dagens 16 – 17 mill til 100 – 125 mill tonn malm pr år og effekten av 3 – 4 dobling av antall malmtog. Videre, hvordan sikre arbeidsplasser i tilknyttet aktivitet blant annet gjennom tilrettelegging for industriareal knyttet til malmtransporten. Alternativene må visualiseres slik at folk flest forstår hva de ulike alternativene innebærer. For å unngå unødvendig posisjonering og manglende habilitet bør et slikt utvalg ikke bestå av ledende politikere eller ulike aktører som har bestemte interesser i saken. Når utvalget er ferdig med sine scenarioer bør disse være gjenstand for bred offentlig debatt før bystyret tar en “generaldebatt” om hvordan vi vil ha det i Narvik i fremtiden.
Jeg ser at Roger Bergersen synes mitt innlegg er bra. Kanskje den samme Roger Bergersen i egenskap av leder av Narvik Arbeiderparti sammen med Nysæter og Maloy, kan ta initiativ til en bred offentlig debatt ?
Her bør landskapsarkitekter komme inn i bildet for å se hvor det best ligger an for å forminske ødeleggelse av natur, forberede mot støv/ støyplager, samtidig som det må gjøres så økonomisk at selskapene ikke ser mot andre løsninger litt lenger nord i troms. Det er mange ting som må på plass og fram for alt, hva skjer om også NEW melder sin ankomst strak etter at alty ennet er klart. Plassen i Narvik er ikke den største om ikke omlandet medregnes.
Enig med Bjørn-Gunnar Johansen, også fordi de kan gjennom tegninger vise oss hvordan de ulike alternativene vil kunne se ut i virkeligheten!
Vi behøver fagfolk!
Synsere og inovatører (folket) som jeg behøves intil en viss grense, men så skal spesialister, fagfolk og politikere komme på banen med full styrke for å ferdigstille prosjekter. Noe som også er viktig i saken er at folket får vite hva som skjer underveis, for folket kan også i alle faser ha gullkorn som både gjør ting bedre og billigere. Det siste er en feil som politikere skjelden eller aldri benytter seg av og det er dumt for det er gratis. De benytter seg nesten bare av fagfolk som har store økonomiske interesser av at prosjektene skal vare lenge og tenker skjelden på sluttpris om de ikke har fått en sluttsum som skal følges
Bjørn-Gunnar Johnsen har et poeng, derfor tror jeg det aller beste hadde vært om en gruppe bestående av “kreative og oppegående” personer først hadde laget noen alternativer, uavhengig av de som av ulike årsaker er bundet “på hender og føtter”. En slik gruppe må imidlertid ha med seg en uavhengig “fagperson” som uten å dominere gruppens arbeid skilte det “umulige” fra det mulige og som var istand til å visualisere/synliggjøre gruppens ideer slik at folk flest forstod de fremlagte skisser.
Når begrepet “de lukkede rom” brukes så har det ofte sammenheng med at alternativene er så “strømlinjeformet” og “forhåndsdiskutert” før det blir presentert, at det nærmest er umulig å komme inn med nye ideer elelr få til endringer. Det som skal skje i Narvik de nærmeste 20 – 30 år er for stort til at noen få skal få bestemme alt ut fra sin snevre synsvinkel. Det er heller ikke tråd med plan og bygningsloven og neppe politisk klokt heller.
Derfor overrasker det meg også litt at verken redaktør Holand, politisk opposisjon (om en har det i Narvik?) eller andre har kommentert ordførerens utspill i lørdagens Fremover. Er det slik at all debatt er over fordi ordføreren har bestemt seg? Burde ikke ordføreren oppsummere debatten når debatten har vært, og ikke slik han gjør i avisen – konkludere først og vurdere etterpå?
Derfor til Dagny Pettersen, ja vi trenger “fagfolk”, men ….
Det er vel en del pensjonerte landskapsarkitekter og andre fagfolk som kunne utgjøre ei uavhengig faggruppe i samarbeid med engasjerte fotfolk. Ideen er flott.
Man trenger egentlig ikke å spørre kommunen om lov heller, det er jo fritt frem for de som måtte føle seg kallet. At interessen for alternative tanker er tilstede, er jo åpenbar! …. selv om en del sentrale politikere som påstår de representerer en ny kurs for Narvik samfunnet ikke helt har forstått akkurat det :)