Fredsprisvinner Martti Ahtisaaris organisasjon Interpeace har over en periode på 8 år mottatt opp mot 100 millioner fra den norske stat, gjennom Utenriksdepartement (UD), står det i lørdagens Dagblad.

Norge har i flere år vært en av de viktigste bidragsyterne til fredsprisvinnerens organisasjon.

I 2008 var det bare EU-kommisjonen som ga mer enn Norge.

I fjor fikk Interpeace bevilget alle de pengene de ba om fra Norge – til sine operasjoner i Israel/Palastina, Rwanda/Burundi, Somalia og Øst-Timor, tilsammen 16,7 millioner kroner.

I dagens leder i Fremover (9. mars) står det «N-Norge må ikke sove»!

Regjeringen garanterer ikke lenger for det store løftet samferdselssektoren ble lovet i neste tiårsperiode i Nasjonal Transportplan (NTP).

Regjeringen gikk høyt ut med fagre samferdselsløfter i valgkampen. NTP ble i fjor sommer omtalt som et «stort samferdselsløft i nord»..

Joda, vi har registrert at finansministeren kommer med utspill om at det nå må spares, vi kan ikke bruke uhemmet av våre sparepenger lenger (les oljefondet)!

Spørsmålet som ofte stilles er; hvordan kan Norge til enhver tid yte maksimalt til hendelser som skjer rundt om i verden, vi gir i øst og vest, til alle mulige organisasjoner og bevegelser, og virker det som, uten å stille kritiske spørsmål til pengebruken..

Når det skal investeres i vår eget land, må en alltid gjøre nøye prioriteringer og nøkternhet er et krav. Hvorfor er det slik?

Norge ligger nesten på vendenstoppen i å gi, og det bør vi være stolt av!

Det som gir en ekkel bismak, er hver gang myndighetene går tilbake på sine løfter om å investere i vårt eget land; vi må vente med å bygge veier og bruer, infrastruktur er visst ikke like viktig her til lands som det er i utlandet….

Ifølge Framtiden i våre hender har det norske kjøttforbruket økt med 51% siden 1989, og i 2008 lå det på hele 82 kg per person årlig.
Det er flere gode grunner til å bremse denne utviklinga, og om mulig snu den helt og få til en nedgang i vårt kjøttforbruk.

1. Frigjøring av jordbruksareal til mer effektiv matproduksjon.

Verdens befolkning er i økning, FN regner med at vi skal være ca 9 milliarder mennesker innen 2050. Det er et betydelig antall, og det krever betydelige mengder mat for å fø på alle disse menneskene.
Man får langt flere kalorier – og for mange matvarer langt mer protein og fett – ut av samme areal med vegetarisk mat. Jo mindre kjøtt vi spiser, jo lettere blir det derfor å skaffe nok mat til hele verdens befolkning, i dag og i framtiden.

2. Forhindring av avskoging, og beskyttelse av ville dyr og planter.

Fordi vegetarisk mat er mindre arealkrevende, gir mindre kjøtt mindre press på å utvide jordbruksarealet. Dermed blir mindre skog hogget, og færre savanner og våtmarker vil bli pløyd opp. Dermed beskytter man de ville dyrene, insektene og plantene der mot utryddelse.

Husk at 2010 er FNs internasjonale Naturmangfoldår!

3. Mindre kjøtt gir mindre forurensing.

Produksjon av animalsk mat står for 18 % av de globale klimagassutslippene, mer enn all veitransport til sammen. De største delene er lystgass fra fôrdyrkingen, metan (”raping”) fra drøvtyggere og CO2-utslipp fra hugging av skog til beite og fôrdyrking. CO2 fra fossil energi til kunstgjødselproduksjon, transport og foredling utgjør kun en mindre del. Kjøttproduksjon er også en betydelig kilde til vannforurensing, spesielt med nitrogen og fosfor (som kan gi algevekst og oksygensvinn i vannet), men også av sprøytemidler og sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Produksjon av vegetarisk mat forurenser langt mindre og produserer langt mindre klimagassutslipp enn animalsk mat, om en ser på mengden mat produsert kontra utslipp og forurensning.

4. Mindre kjøtt er bedre for dyrene.

Jo færre dyr som oppdrettes og slaktes, jo færre dyr blir utsatt for smerter og stress. Mindre kjøtt reduserer også matutgiftene, slik at du får råd til å kjøpe mer økologisk og dyrevennlig mat, som koster litt mer å produsere.

Så hva gjør vi?

En god start er å innføre en kjøttfri ukedag.
FNs klimapanel har beregnet at en person som erstatter en vegetarrett i uka med en kjøttmiddag, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. Hvis alle nordmenn gjør dette, tilsvarer det utslippene til 360.000 biler.

Det er ikke vanskelig! En gjennomsnittlig nordmann forbruker drøyt 200 gram kjøtt om dagen. Det er omtrent en pakke med salami.

Join Meat Free Monday på Facebook

- Jon/www.induplo.net

- Uten dyktige teknologer stopper Norge -

For å overleve må HiN fortsatt ha som hovedmål: å utdanne teknologer på bachelor- og masternivå som næringslivet etterspør. Uten studenter er det ikke liv laga for HiN. For å lykkes må det her legges vekt på profesjons- og næringsrettet utdanning innenfor fagfeltene: bygg og anlegg, maskin, elektroteknikk/sterkstrøm og data/IT. Det er spesielt innenfor disse fagområdene næringslivet har et enormt behov etter teknologer som skal overta og videreutvikle landet etter den store gruppen som nå holder på å forlate sitt yrkesaktive liv og som tidligere var med på å bygge opp det teknologiske Norge.


Utfordring

Utfordringene frem mot 2015 er ikke penger eller gode prosjekter, men å få tak i dyktige medarbeidere (teknologer) som tilfredsstiller de stadig strengere nasjonale- og internasjonale kompetansekrav bl.a. gjennom nye EU’direktiver.

Bare innenfor bygg og anlegg vil det på landsnivå være behov for minst 500 bachelor og 400 master pr år som skal være med å forvalte mer en 500 mrd. kr pr år og mer enn 300.000 sysselsatte.

I dag er byggstudiet ved HiN det eneste studiet i Nord-Norge innenfor bygg og anlegg på bachelor- og masternivå. Med sine over 200 studenter er bygg den største studieretning ved HiN og har siden 1970 uteksaminert mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen.

For HiN er det ikke organiseringen som skaper dagens rekrutteringsproblem, men hovedproblemet ligger hos HiN’s underleverandør de videregående skoler som i virkeligheten er blitt et nasjonalt konkursbo.

Fyrtårn

HiN må være et fyrtårn som sprer kunnskap, både grunn- og ny forskningskunnskap til våre studenter (kommende teknologer) og til næringslivet i nord både i Narvik, gjennom nettundervisning og mulige studiesentre spredt rundt i landsdelen. HiN må ut i landsdelen for også der å tilby ordinær studium på bachelor- og masternivå, samt videreutdanning og EVU.

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

Tiden er moden til at høyere utdanning i nord river gamle grenser og barrikader og fortsetter den gode prosessen som har skjedd i Tromsø. Vi kan ikke vente på å se hva andre gjør. Jeg er redd for at dersom det siste skjer, så vil vi alle små utarmes og tilslutt styres med ”den gylne pisk”.

Når gamle ærverdige og internasjonale anerkjente NTH ikke klarte å stå som en selvstendig institusjon og ble fusjonert med NTNU tror jeg at det bare er et tidsspørsmål til HiN blir tvunget under en eller annen nord-norsk paraply.

I nord slutter vi ikke å ”krige” før alle høgskoler og universitet kommer under en felles paraply: Universitetet i Nord-Norge. Inntil da er det nødvendig at vi blir detaljstyrt av formyndere fra sør.

Videregående skoler

En internasjonal undersøkelse viser at elever ved de Norske videregående skoler gjør det svært dårlig i matematikk. Dette er meget dramatisk for næringslivet og utvikling av Norge. Derfor ligger den største utfordringen i de videregående skoler å motivere elevene til å velge også de ”tunge” fag og ikke bare velge lettveier til studiekompetanse og dermed utdannes til arbeidsledighet.

Av de 92.000 som det siste året søkte opptak i høgere utdanning gjennom samordna opptak var det bare ca 5 % som var kvalifisert til og begynne på en teknologiutdanning i Norge. Det kan antas at prosentandelen er noe lavere i nord.

Å være elev ved videregående skole er en heildagsjobb, som vårt samfunn koster på våre ungdommer. Skolegangen må ikke gjennomføres, som et venstrehåndsarbeid. Dessverre har mange av elevene en nesten heildagsstilling på si under skolegangen, og er mest opptatt av svært kortsiktige mål. For å få opp studenttallet innenfor teknologi er det her i de videregående skoler at utfordringene ligger. Det må gjøres en innsats for å motivere ungdommene til å velge fagkombinasjoner, slik at de blir kvalifisert til å begynne på en teknologiutdanning.

Motivasjon bør skje gjennom å tilby gode læringsopplegg, næringslivet må synliggjøre sitt behov og ungdommene må skjønne at om de ser 20 år frem i tid, så er det nødvendig med en god og sikker fagutdannelse.

Ungdommene må bevisstgjøres, om at det er de som har ansvarer for sin og vår felles fremtid under mottoet: ”Kunnskap skal styre rike og land”.

Det er her i de videregående skoler, den største utfordringen ligger og ressurser må brukes for å bygge opp kunnskapsnivået i landsdelen og ikke i å bygge opp x-antall universitet. Her har skoleeierne fylkeskommunene og rikspolitikerne et spesielt ansvar som de må ta alvorlig.

Se også:
Norge nesten på jumboplass innenfor realfaglig kompetanse
Vil spre HiN over hele Nord-Norge
Sør-Troms Regionråd støtter Høgskolen i Narvik i fusjonsdebatten
Som løsgjengere blir vi for små
Rekruttering 2010: ET NYTT KRAFTTAK

Narvik kommune skal velge nye medlemmer til kommunestyret i 2011. Det kommer til å bli en spennende prosess når diverse valgkomitèer skal sette seg i sving med å finne aktuelle kandidater.
Mitt håp er at mange kreative ildsjeler vil si ja til å bidra til at lokalpolitikk igjen kan utløse engasjement og diskusjon i hele regionen. Det er etter mitt syn ingen tvil om at her finnes et stort potensiale for utvikling og nyetableringer bare det legges til rette for det, og at det lages langsiktige planer.

Første prosjekt er allerede inne rekkevidde; Rica Hotels AS satser 175 mill i Narvik!
Fantastisk spennende, og det vil gi ringvirkninger som kommunen sårt trenger, det er jeg overbevist om.
De andre store prosjektene som står på vent er nytt sykehus og bru med tilhørende nytt veinett.
Nå er det riktignok kommet signaler fra bevilgende myndigheter om nøkternhet og mindre pengebruk, men jeg har tillit til at de som jobber med nevnte prosjekt står på og får igangsatt vedtatte planer. Tenk hva disse prosjektene vil bety for utviklingen av kommunen og regionen!

Det har vært mange negative kommentarer når det gjelder drift av Narvik kommune og det har nok ikke vært enkelt å sy sammen et budsjett når økonomien er så dårlig.. men vi bør tenke framover og tenke at etter en slik nedtur kan det gå bare en vei; nemlig oppover!

Er Narvik spesiell når det gjelder synet på egen kommune og potensiell utvikling av kommunen i et større perspektiv enn bare bykjernen?

Når en følger med på diverse blogger og ser kommentarer til saker bl a her i kommunen, kan en virkelig unders på om folk ønsker å bidra på en positiv måte til at våre nærområder utvikler seg og legger til rette for vekst og trivsel.
Vi har jo sett politikerveteran PH Mørk uttale her i avisen at bl a mobbing fra anonyme bloggere er en årsak til at frafallet i eksisterende kommunestyre er så stort…noe til ettertanke?

En kan da stille spørsmål om det er riktig å ha et medium der en kan skrive nøyaktig hva en vil og bruke særdeles grovt språk både om personer og enkeltsaker, og får gjøre dette anonymt!?
Jeg mener det bør være krav til både språkbruk og at innlegg må skrives under full identitet, først da vil et slikt medium bli seriøst og interesant.

Det å legge skylden på velgerne for at politikerne rømmer fra sine verv i Bystyret blir helt feil.

Tidene forandrer seg. Tidligere kunne politikerne fatte omtrent de vedtak de ønsket uten å stå
direkte i kontakt med velgerne. Nå har vi har fått nettet å komunisere på og velgerne kan nå
i større grad en før kontrolere om politikerne følger opp med sine valgløfter.

Det som har skjedd etter siste kommunevalg i Narvik har vel ikke vært i henhold til de valgløfter som politikerne stod i sine valgboder og forfektet med sine overbud av løfter.
Jeg kan ikke se at noen av disse løftene er innfridd.

Det var ingen politikere som turde nevne før valget følgende saker:

Terraskandalen som vi alle kjenner til som kom opp få dager etter valget.

NEAS utleie av rettigheter av innteks- overskuddet av el kraften fra kommunens kraftleverandør
i 50 år.

Kommunens feilsåtte forslag om valg av ny E6 i gjennom Trekantområdet som nå viser seg at dette
har resultert 40 års utsettelse på ny E6 i sentrum av Narvik ( fra 1980 til ca 2020)

Nedleggelse av Fagernes og Straumsnes skole.

Bortkopling av gate/ veilys i store deler av døgnet.

Politiske parties valgprogram ble tilsidesatt like etter valget ved inngåelse av sammarbeid med
AP og H for å beholde et flertall i Bystyret.
Det hadde vel vært mere rederlig ovenfor velgerne at de Politiske partier som ønsker å inngå et slikt samarbeid opplyser om dette før valget og hvilkent politisk standpunkt de ønsker å gå inn for.

Politiske særettigheter med frikjøpsordningen hvor flere politikere mottar lønn, spesielt nå når kommunen er kjørt i et økonomisk uføre. (Terraskandalen).

Innføring av Eiendomskatt på eiendommer i kommunen.

Sett i lys av dette og flere andre saker er det vel ikke rart at velgerne gir uttrykk for sin missnøye
med politikerne nå når vi har nettet å kunne si fra på.
Derfor blir det feil å surke på velgerne og kaller dette en mobbing når vi mener at politikerne gjør et dårlig stykke hådtverk og ikke innfrir valgøftene.

Selvransakelse er vel på sin plass før nytt valg om ca 1 ½ år.

Med et friskt minne om havariet/grunnstøtningen/oljeforurensingen på Telemarkskysten med ”Full City” sommeren 2009 er det kanskje riktig å sette fokus på og stille spørsmål om hvilken beredskap vi har her lokalt/regionalt hvis uhellet skulle være ute.

Når vi vet at ”Full City” var på kun 16000 tonn og vi da fikk ser hvilke konsekvenser dette fikk for store deler av sørlandskysten er det kanskje på tide å rope et varsku.

For hvilke fartøyer er det vi har her i vårt lokalmiljø, jo flere hundre båter som er opptil 300000 tonn som anløper vår havn hele året, disse fartøyene har en bunkersbeholdning på mellom 15000 – 20000 tonn bunkers når de manøvrerer i ”våre” farvann. (20 ganger mer enn Full City). Som en kuriositet til dette hadde ”Full City”, ”kun” 1120 tonn bunkers.

En grunnstøtting eller et havari i Vestfjordbassenget eller Ofotfjorden av båter med slike dimensjoner er det vel unødvendig å tenke seg konsekvensen av.

Et tenkt havari ved Skrova/Tranøy med sydvestlig vind, vil en oljelekkasje med slike mengder olje fra disse båtene på kort tid gjøre enorme skader ikke bare på seilingssleden inn til Narvik, men Austnes-fjorden, Steigen, Raftsundet, Tjeldsundet, Efjorden, Ballangen, Evenes, Skjomen m. fl. vil være klart i faresonen.

Hva med fisket, oppdrett etc? Hva med lystbåter, fortøyninger, flytebrygger etc? Et ord som katastrofe er nok ikke dekkende for å synliggjøre dette. ”Full City” hadde et utslipp på ca. 200 tonn tungolje av typen IF 180.

Disse ”små” mengdene gjorde at en kystlinje på 120 km ble tilgriset, det ble også registrert forurensning på svenskekysten. Dette resulterte i at arealene som er tilgriset måtte vaskes for hånd. Dette hadde også store konsekvenser for fuglelivet i området.

Det som ble synliggjort etter hvert var at dette ”lille” utslippet (sammenlignet med hva vi kan risikere i Vestfjord/Ofotfjordbassenget) hadde truffet land 180 steder og 250 personer måtte arbeide med opprydding fram til desember 2009. Altså, opprydding i fem måneder med 250 mann! Dette uhellet vil det ta ca. 10 – 15 år før skadevirkningene er borte.

Kystverket anslo kostnadene forbundet med at opprydding og berging kunne komme opp i mellom 200 – 500 millioner.

Når vi da sammenligner dette med størrelsen på malmbåtene og deres bunkersbeholdning som anløper Narvik sier vel det meste seg selv om hva som må til for å ha en dekkende beredskap. Har vi det? Ut fra det vi ser i dag må svaret være nei!

Når en tenker distansen fra ”Hovedleden” som er 24 nautiske mil utafor grunnlinjen langs norskekysten og inn Vestfjorden passerer skipene de mest sårbare fiskeområder i verden, videre innover mot Ofotfjorden smalner det inn og det er korte avstander mellom land på begge sider.

Et havari i disse farvann vil ha konsekvenser som antakelig er vanskelig å sette seg inn i, når vi ser dimensjonene på disse fartøyene.

Vi vet også at det har vært nestenulykker i innseilingen, men det har heldigvis gått bra til nå.

Spørsmålet som reises er om vi har en god nok beredskap hvis uhellet er ute, er det tilgang i disse områdene på slepebåtkapasitet som kan handle denne båtstørrelsen, har vi gode nok oljelenser som er effektive i slike havområder (spesielt Vestfjorden) som kan løfte sjøen opp i bølger på flere meter, eller hvordan er dagens situasjon?

Det som er dokumentert på Kystverkets hjemmesider er at det er en viss slepebåtkapasitet langs kysten men de er forespeilet tankfarten, og det styrende for tjenesten er trafikken mellom Norskehavet og Barentshavet. Disse styres sett ut fra risikobildet fra en sentral i Vardø! Hjelper dette oss i denne regionen? Neppe.

LKAB har slepebåter, men de har en seiletid på ca 8 – 10 timer til Skrova, men kan de gå så langt ut med sine serterfikater? Dette er båter som har sin hovedoppgave på Narvik Havn og som kanskje ikke kan regnes med i en slik sammenheng.

Disse spørsmål er ikke tenkt bare for Narvik kommune,s sjøarealer men en viktig sak som omhandler samtlige kommuner på begge sider av innseilingssleden til Narvik.

Kanskje hele Nordland fylke.

Narvik FrP vil fremme saken som en interpellasjon til ordfører for å se hvilket nivå vår lokale/regionale oljeberedskap ligger på og bringe det videre til vår fylkestingsgruppe, samt Ofoten Regionråd.

Konklusjonen etter ”Full City” havariet fra regjeringshold er at det ropes et varsku om oljevernberedskapen i hele landet!

Men hvordan har vi det her innenfor våre nærmiljø, for eksempel seilingssleden fra hovedleden og inn til Narvik? Er vi forberedt?

Spørsmål til ordfører:

1. Hvilket nivå er havari/oljevernberedskapen på innenfor Narvik kommunes sjøarealer?
2. Hvilket nivå er havari/oljevernberedskapen på i leden fra hovedleden og inn til Narvik?
3. Har de andre tilstøtende kystkommuner til seilingssleden en operativ fungerende beredskap?
4. Hvilken responstid er det på et eventuelt havari utafor Tranøy fra en eventuelt etablert beredskap med et scenario med en 200000 tonner i fjæra med bunkers på ca. 10000 tonn ?
5. Ser ordfører det som viktig at regionen har en mening og felles forståelse for viktighetsgraden i disse spørsmål?
6. Vil ordfører ta initiativ til at det blir utarbeidet en sårbarhetsanalyse for Narvik,s sjøarealer samt hele ”leden”?
7. Vil ordfører ta initiativ til at det blir iverksatt en konsekvensanalyse av temaet?
8. De kommuner som mener å ha oljeberedskap, er deres oljelenser operative i en sydvest kuling/storm inn fjorden?

Trond Millerjord,Narvik FrP
Opposisjonspolitiker, Narvik kommune

Hei
Jeg etterlyser artikkel om møte i Brystkreftoperertes forening for 10 dager siden. Temaet var NY MAMMOGRAFI til Narvik sykehus og besøk av seksjonsoverlege Jan Ole Frantsen ved Brystdiagnstisk senter UNN Tromsø.
Journalist Ann Kristin Hansen var til stede og hun har levert inn artikkelen for flere dager siden.

Jeg etterlyser også en artikkel om Rana kommunes samarbeid med industrien om måling av forurensing. (I motsetning til LKAB).
Tips oversendt Espen Eidum.

Mvh
Dagny Pettersen

VANNPOSTE Informasjonsskriv fra

NR. 72 Mars 201 0 VANNBEVEGELSEN

www.vannbevegelsen.no

watermov@online.

Svindel

Vi erfarer for tiden strømpriser som overgår vår villeste fantasi før kraften ble vare. Dengang ble vi forespeilet lavere pris, bare vi fikk innført markedstenkning for lys og varme.

Huseiernes landsforbund, med Petter Batta i spissen, var blant dem som så frem til ”liberaliseringen”. Etter hvert som prisene imidlertid viste seg å stige, ble lavere pris ”modifisert” til prisutjevning. Prisutjevning betød at vi i Norge, som var godt vant med å kunne nyttiggjøre oss ren vannkraft fra nedbetalte kraftverk, skulle opp på et prisnivå sammenlignbart med det øvrige Europa.

Et argument for markedskreftenes inntog var også at overskuddet på kraft måtte kunne eksporteres. Allerede før Alta-utbyggingen var Norge selvforsynt med strøm.

Løgn

Ettersom prisene steg radikalt etter årtusenskiftet, fant Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) det for godt å fortelle oss at vi hadde for liten strømproduksjon. Vi måtte bygge ut flere vassdrag. Vi måtte også bygge gasskraftverk og vindmølleparker. Da ville prisene synke. Man skulle ut fra dette tro at forbruket var økt. Det var det ikke. Det var derimot produksjonen – og eksporten!

NVE plottet ut 4.600(!) elver som egnet for ny vannkraftproduksjon. Det ble bygget gasskraftverk og planlagt vindmølleparker. Men prisen på strøm bare steg og steg. Og nå er den altså nådd et nivå vi aldri har sett maken til. Det er da vi får vite at årsaken skyldes halv strømproduksjon fra svenske atomkraftverk.

Svenske atomkraftverk? Vi sakser fra Vannposten nr. 54:

Det er ikkje sant at Noreg må importere kraft i eit normalår. Sidan 1990 har eksporten vore langt større enn importen. (…) Fram til 1990 hadde Noreg romslege kraftoverskot nesten kvart einaste år. (…) Nettoeksporten av kraft frå 1990 til og med 2007 har vore på nesten 55 TWh. I snitt vil det seie over 3 TWh i eksportoverskot i året. Den årlege eksporten til­svarar omtrent årsforbruket til 150.000 norske husstandar, eller nær den venta årsproduksjonen av straum ved gasskraftverket på Kårstø. (…)

Bedrag

Men statssekretær i Olje- og energidepartementet Robin Kåss, skylder på svensk atomkraft. Til NRK P2 uttaler han (22.02.10) at ”Vi har for lite strøm i Norden”. Norden? Det er altså ikke lenger tale om Norge. Nå heter det Norden har for liten strømproduksjon. ”Vi (Norden?) må bygge mer fornybar energi og mer nett i Midt- og Nord-Norge.” Han påstår også at ”Vi (Norden?) er avhengig av import”. To dager senere slutter LO-leder Roar Flåthen seg til koret av illusjonister: ”Vi har for lite strøm og må bygge flere kraftverk”.

Splitt og hersk

Neste skritt i det som ser ut til å være en bevisst strategi – eller er det uvitenhet? – er å fokusere på prisforskjellene i Norge. Strømmen billigst i sør. Dyr kraft i Midt-Norge, roper avisoverskriftene. Ved å spille på rettferdighetssansen sikrer NVE seg folkelig støtte til utbygging og fornying av overføringsnettet.

NVE er imidlertid pålagt av EU å sørge for utbedringer av overføringsnettet, der det er tale om flaskehalser. Som vi har skrevet om tidligere, kan EU-kommisjonen ilegge nettselskapene bøter, om de ikke bygger ut nettet, slik at strømmen kan flyte fritt – også over landegrensene. Men siden det strider mot Grunnloven at andre enn norske myndigheter kan gi bøter, har man skjult dette faktum ved å tilsynelatende gi NVE retten til å gi bøter.

Vi siterer fra Vannposten nr. 53:

(…) (1) Først var det nødvendig å innbille oss at Norge mangler vannkraft og at vi trenger annen fornybar energi i tillegg til import av energi fra EU for å dekke Norges energibehov. (2) Dernest har det angivelige behovet for kraft vært et argument for en voldsom utbygging av kabelnettet til Europa, og når kabelnettet nå er ferdig, vil (3) nettet likevel ikke primært bli brukt til import av kraft, men til eksport av den vannkrafta vi trenger selv. Eksporten vil føre til mangel på vannkraft i Norge og til en flerdobling av prisen på energi til norske forbrukere. Prisstigningen kalles riktignok ikke for prisstigning, men for harmonisering til prisnivået i EU. (…)

Hva kan vi gjøre?

Før markedstenkningen fikk hånd om vår nest viktigste infrastruktur, hadde vi et toprissystem for strøm. Husholdningene fikk et nødvendig forbruk til en rimelig pris. Forbruk over et visst antall kilowattimer måtte det betales mer for. Dengang var ikke inntektsforskjellene så store som i dag, så systemet virket nokså rettferdig. Prisen på strøm var riktignok forskjellig rundt om i landet. Men det skyldtes at utbyggingen av kraftverk var lokal og eiet lokalt.

Industrien hadde kraftavtaler, som gjorde det mulig å drive konkurransedyktig industri i Norge, samtidig som arbeidernes lønninger var til å leve av. Vannkraften var vårt konkurransefortrinn. Nå flytter industrien til lavkost-land, der lønningene er på sultenivå og/eller kraften er billigere og/eller mer forurensende.

Norge markedsstyrte strømforsyningen før EU, selv om det ligger implisitt i EU-prosjektet å gjøre ressurser og infrastruktur til vare. Og i forbindelse med inngåelsen av Kyoto-avtalen regnet EU med at Norge skulle levere ren fornybar energi tilsvarende 20% av EUs strømforbruk. Dette er en lite kjent (uoffisiell?) forpliktelse Norge har tatt på seg. Siden er EU kommet med en rekke direktiver og forordninger, som gjør en tilbakevending til vårt tidligere system til en umulighet – uten å si opp EØS-avtalen.

Til slutt bør det nevnes at det vi erfarer med strømprisene i dag, bare er en forsmak på hva vil oppleve med drikkevannforsyningen, hvis Lov om kommunalt eigarskap og kommunale vass- og avløpsgebyr blir endelig vedtatt. Lovforslaget må stoppes NÅ.

For noen dager siden fikk vi høre at Frengen Havbruk på Ytterøy (Trondheimsfjorden) må stenge. De er anmeldt av Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund og Fiskeridirektoratet for dyremishandling og rømming av torsk.

Mye tyder på at oppdrettsnæringa forårsaker store problemer for vill fisk langs kysten vår – i tillegg til de problemer de skaper for seg selv og egen fisk.
Kanskje er dette vårt nye eksporteventyr når olja tar slutt – monstertorsk og luselaks?

Se også:
- Jeg fisket 1500 monstertorsk – Nettavisen
Monstertorsk nå også i Finnmark – NRK
Legger ned torskeoppdrettsanlegg – NRK
Hemmeligholder rapport om monstertorsken – NRK

Man kan med rette spørre seg om oppdrettsnæringa er bærekraftig, er den i ferd med å kvele seg selv samtidig som den ødelegger norske og utenlandske fjorder og økosystemer?
Hva skal vi da gjøre, om de får fortsette som de selv vil?

Jo, vi kan eksportere monstertorsk og luselaks. Det er sikkert noen som vil spise det også.

Se bilder fra Norges Miljøvernforbunds “skrekkabinett”.

Og, denne videoen fra Nootka i Canada er høyst relevant og aktuell også her hjemme.

Nootka Lice Problems from Twyla Roscovich on Vimeo.

Jon / www.induplo.net

Under bystyremøtet 18.februar ble jeg mild sagt forbauset over reaksjonen til tidligere varaordfører SVs Mørk og vikarierende gruppeleder i Ap, Aud Ljungren. Saken dreide, som nevnt i Fremover 20.februar, om fastsettelse av skattesats for eiendomsskatt. I sakens anledning valgte jeg å se på årsakene til at sosialistene følte seg tvunget til å innføre eiendomsskatt før årsskiftet. Kritikken likte Mørk/Ljungren dårlig. Ljungren kritiserte meg til og med for å innlede valgkampen fra talerstolen. Da jeg var ferdig å oppgi årsakene til at Ap/SV innførte eiendomsskatt, avsluttet jeg med et konkret motforslag til rådmannens innstilling. FrP foreslo at eiendomsskattesats skulle fastsettes til null 0 promille.

Fra mitt innlegg, siterer jeg:
“Stoltenberg-regjeringen har vært en katostrofe for kommunesektoren. Ved hvert eneste statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett siden 2006 har de rød/grønne bommet grovt i sine anslag på kostnadsvekst og demografi. Siden 2007 har 33 kommuner måtte ty til innføring av eiendomsskatt for å kunne få hjulene til å gå rundt. Soria Morias løfter er uteblitt. Skolebarn og eldre blir utsatt for uverdige prioriteringer som ender med at begge blir budsjett tapere. Jens Stoltenberg lovte en skinnende eldreomsorg, vann i bassengene og mat i skolen – noe som ikke har skjedd – heller ikke i Narvik. Med prisstigningsjusteringer har ikke de rødgrønne økt rammene til kommunesektoren med én eneste krone de siste fire årene.” I tillegg til dette, siktet jeg på den store røde blinken som Ap/SV utgjør i Narvik. Igjennom mange år kan det kun forståes at det er de som har sittet i posisjon som har kjørt kommuneøkonomien i grøfta. Jeg utfordrer hvem som helst til å motsi det.

Etter å ha tatt en kort historikk over hvorfor sosialistene måtte innføre eiendomsskatten, forklarte jeg hvorfor Fremskrittspartiet arbeider så iherdig mot innføring av den. Det er nemlig usosialistisk og svært lite solidarisk! Eiendomsskatten rammer minste pensjonister, enslige foreldrer, unge voksne i etableringsfasen og familier med kun en inntekt. Faktisk, er også de som ikke eier hus, gård eller grunn også rammet av denne skatten da de betaler huseierens skatteutgifter igjennom sin månedlig husleie. Det er klare – og aldeles gode – grunner til å ikke innføre eiendomsskatt, og FrP gikk til valg – og kommer alltid til å gå på valg – med løfte om å ikke innføre eiendomsskatt.

I oppsummering til mitt innlegg, valgte jeg å innlede den lokale valgkampen. Fra 2011 blir Narvik FrP å arbeide for – og fra 2013 være garantist for – en skinnende eldreomsorg, vann i bassengene og en skole der enkiltindividet blir å stå i sentrum samtidig som vi begynner den nødvendig tilbakerulling av eiendomsskatten. Til tross for den elendige situasjonen som de nasjonale og lokale sosialdemokrater har ført Narvik kommunen opp i, lover Narvik FrP her og nå innbyggerne og næringslivet at når vi flytter inn i ordfører kontoret i 2011 blir vi å begynne å kutte i eiendsomsskatten. Vårt endelig mål er å få eiendomsskatten bort.

Når det gjelder Mørk/Ljungren, foreslår jeg at de setter seg inn i de gjeldende retningslinjer. Fra talerstolen gikk ikke jeg til personangrep mot noen. Det jeg gjorde var å belyse behovet for en kursendring i Narvik. Dette kalles for retorikk, og det politikerne i antikkens Hellas brukte samme metoden for å kommunisere. Dette må dere tåle, gitt faktumet at dere representerer partiene som kun kan konkluderes som de skyldige i elendigheten i Narvik kommune.

Gary Maloy
Narvik Fremskrittspartiet

I 2010 skulle utryddelsen av arter i Norge stanse.
Verdens nasjoner, også Norge, vedtok i 2002 at tapet av biologisk mangfold skal betydelig reduseres innen utgangen av 2010.
Allikevel er 2010 året da det vil bli fisket titusener av tonn av truede fiskeslag. Unike gammelskoger vil bli hugget – med støtte fra staten. Ødeleggelsen av tareskoger vil fortsette og det vil bli bygget ut i sårbar natur.

Det kan koste oss dyrt.

Og hva sier de nå i 2010, året da utryddelsen skulle vært betydelig redusert?
- Vi må få til en halvering av antall truede arter på rødlisten – sier miljøvernminister Erik Solheim og sikter til årets toppmøte i konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), som skal sette mål for 2020.

Økonomen Pavan Sukhdev har skrevet om og regnet på noe han kaller naturkapital.
Sukhdev ledet en internasjonal studie av verdien til verdens økosystemer, og resultatet er lett skremmende. Ifølge deres beregninger taper vi naturkapital til en verdi av mellom 11 000 og 25 000 milliarder kroner årlig.
Det gjelder kun økosystemer på landjorda, så tap på grunn av ødelagte marine systemer kommer i tillegg.

- Det er grunnleggende feil og mangler ved vår økonomiske modell som gjør at tap av naturkapital ikke synes i regnskapene, sa Sukhdev da han besøkte Trondheimskonferansen i februar.

I Norge er det regnet lite på hvor mye av naturkapitalen som går tapt. Forskere ved NIVA har dog antydet at Norge trolig taper milliarder årlig på grunn av den pågående ødeleggelsen av tareskogene langs kysten.

I en lang rekke fiskerier har fangstene falt dramatisk de siste tiårene. En konsekvens av endringene i havets økosystemer er betydelige tap for norske fiskere, en annen er dramatiske reduksjoner hos en rekke sjøfugler som lunde og lomvi.

Nå er kanskje tiden inne for å slutte å kalle tapet av mangfold et miljøproblem alene, det er i ferd med å bli et samfunnsproblem også.
Direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning mener dette er en utfordring som griper inn i alle samfunnssektorer. Tapet av naturens mangfold er et samfunnsproblem som det vil koste oss dyrt å ignorere, sier Sollie.

Men hvem skal få regninga?
Ifølge Sukhdev må regninga sendes til dem som forbruker naturkapitalen, enten det er nasjoner eller private selskaper, eller privatpersoner for den saks skyld.
I Norge ville i tilfelle en stor regning måtte sendes til landbruket. Ifølge Artsdatabankens rødliste er 2912 arter truet på grunn av arealpåvirkninger i skog- og landbruk.
Til sammenlikning er det totale antallet arter på rødlista nå ca 3800.

Så kan man spørre seg, vil vi greie å stoppe tapet av mangfold, vil vi greie å få iverksatt de nødvendige tiltak og vil vi få tilstrekkelig fokus på dette i 2010 – Naturmangfoldåret?

For to år siden lovte miljøvernminister Erik Solheim gigantvern i norske skoger. Det har så langt vært en flopp, og i mellomtiden fortsettes hogsten i verdifulle gammelskoger.
I fiskeriene er ikke tilstanden stort bedre, i 2009 ble det fisket 106 000 tonn fisk som står oppført på den nasjonale rødlista.
Havforskerne anbefaler full stans i fisket etter flere av artene, man tror ikke bestandene tåler beskatning lengre.

Dette vitner, tror jeg, om en viss handlingslammelse. Økonomiske hensyn og hensynet til brukerinteresser og næringsinteresser blir satt foran hensynet til naturen gang på gang.
Skal vi få orden på dette, er vi og våre folkevalgte nødt til å snart innse at vi må begynne å prioritere naturen og det biologiske mangfoldet! Anbefalinger fra fagfolk og forskere må følges opp, og vi er nødt til å ta upopulære avgjørelser.
Hensynet til vårt eget livsgrunnlag må tas alvorlig!
Så langt har vi ikke greid det i særlig stor grad, men vi er nødt til å forsøke å endre på dette iløpet av 2010.

Godt naturmangfoldår!

(Store deler av denne teksten er fri omskriving og sammenslåing av flere artikler i Norges Naturvernforbunds magasin Natur & Miljø nr 1-2010.)

mvh

Jon / www.induplo.net

Vinter-OL i Vancouver domineres uten tvil av utøvere og prestasjoner, og det er taust – ikke et ord har jeg sett før nå – om alle de menneskene som muliggjør vinterlekene.
Det er snakk om de som syr klær og sko til utøvere, støtteapparat og ikke minst publikum.

NIKE, Asics, Adidas og andre store selskaper gjør tilsynelatende lite for å sikre tekstil- og skoarbeiderne grunnleggende rettigheter. Noen av de mest kjente selskapene har svart på tolv spørsmål om hva de gjør for å skape et sikrere og mer forutsigbart liv for sine arbeidere.
Resultatene kan leses på clearingthehurdles.org !

Det er en litt skremmende lesning, de resultatene:

• Svært få når opp i det å sikre arbeiderne rett til å organisere seg.
• Svært mange jobber på korttidskontrakter (dårlig jobbsikkerhet)
• Kun en – 1 – vil forplikte seg til å sikre arbeiderne ei lønn de kan leve av.
• Kun en – 1 – vil ta grep for å forbedre arbeidernes lønninger.

Disse merkene ble spurt:
Adidas, Asics, NIKE, Lotto, Mizuno, New Balance, Pentland og Puma.

Det finnes ingen god grunn til at kjente merkeprodusenter skal kunne fraskrive seg ansvaret for de som produserer produktene deres.

Her må forbrukerne ta ansvar! Forbrukerne har en voldsom makt i slike spørsmål, det er forbrukerne som skaper etterspørselen. Setter forbrukerne krav, følger som regel produsentene opp på det.

Forbrukerne må kreve at produsentene tar ansvar for arbeiderne sine!

Litt “fun facts” om klær, fra Etiskforbruk.no:

• Mer enn hvert tredje plagg i norske butikker er sydd av mennesker som ikke får lov til å melde seg inn i en fagforening.
• Fabrikkeierne har mye å tjene på å hindre fagforeningene. Uten en fagforening er det vanskelig å kreve at arbeidsgiverne respekterer de lovbestemte rettighetene arbeidstakeren faktisk har, og umulig å fremforhandle bedre lønn.
• I 2006 tjente arbeidere som laget Tommy Hilfiger-klær i Kina 0,32 dollar i timen, noe som tilsvarer to norske kroner. Årslønna var 786 dollar, eller rundt 4 846 norske kroner. I Kambodsjea tjente arbeidere som sydde treningsklær for Reebok 0,22 dollar i timen og 540 dollar i året.

• Miljøet da? Nei, tekstilindustrien er på ingen måte en grønn industri. Bomull har tradisjonelt blitt omtalt som et naturprodukt og mange ser på det som noe naturlig og miljøvennlig, men produksjon av bomull innebærer en stor trussel for folk og miljø. Det går med store mengder sprøytemidler, kunstgjødsel, vann og energi i råvareproduksjonen. Det er anslått at 25 prosent av alle sprøytemidler globalt blir brukt til dyrking av bomull – og sprøytemiddelet som brukes er det giftigste: insektsmiddel. Bomullsproduksjonen krever også store mengder vann. Aralsjøen – en gang verdens fjerde største innsjø – er nesten forsvunnet på grunn av intens bomullsproduksjon.

Les mer om klær på etiskforbruk.no.

Min oppfordring, sjekk hvor klærne dine kommer fra og hvem som har produsert dem!
Vi bør være i stand til å kreve et minimum av rettigheter til de som produserer klærne våre.

- Jon / www.induplo.net