Rana Blads redaktør Kirsti Nielsen må representere noe av den mest trangsynte og inntollerange journalistikk vi kan finne i Norge. Min gode venn Øystein Meier har et innlegg med tittel: ”Er norske lokalavis redaktører udugelige?”. Innlegget er blitt godkjent som ikke ærekrenkende av Helgeland Arbeiderblad, Fremmover, Avisa Nordland, Lofotposten, Helgelandsbladet og avisa Nordlys i Troms. Pga. at han over lengre tid har vært nektet spalteplass i Rana Blad, så har han blogget under andre navn, inntil Kirsti Nielsen har nektet hanes alias-er å blogge. Det til tross for at blogge-navnene fikk innleggene inn i avisene nevnt ovenfor.Han tok da kontakt men RBs nettansvarlig Viktor Leeds Høgseth som lovet han medlemskap i Polarsirkelsonen hvis han blogget under fullt navn. Han plasserte innlegget om udugelige lokalavisredaktører i sonen og ble neste dag nektet medlemskap på ordre fra redaktør Kirsti Nielsen.
Årsaken til redaktør Kirsti Nielsens sensur hysteri synes å være at Meier har reist kritikk mot henne og hennes avis for å bedrive kameraderivirksomhet. Hennes journalistiske filosofi synes å være, i følge Meier, å ikke skrive negativt om pengemakta og deres annonsører, samt støttespillerne til pengemakta. Derfor er det heller ikke lov å komme med kritikk av pengemakta i RB og deres støttespillere. Dette gjøres bevist av redaktør Kirsti Nielsen og hennes profittbeviste aksjeeiere som ikke vil risikere at pengemakta starter opp sin egen avis og kanalisere sine annonsebudsjetter til den nye avisen. I tillegg til at hun er venn med pengemakta, så misbruker hun sin avismakt til å beskytte sine personlige venner. Øystein Meier tipset Rana Blad allerede i 2009 om at de burde undersøke forbindelsen mellom styreformann Steinar Høgås i Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S og hans venn Malvin Nielsen og firmaet Leonard Nielsen A/S og deres gullkantede entre på Svalbard. Ingenting skjedde. Når Hermansensaken begynte å rulle i mai så ringte Meier Rana Blad om at de burde finne ut mer om Høgås sin rolle i dette. Blant annet så burde de finne ut om Høgås begikk svik mot eierne av SNSK A/S da han ikke foretok undersøkelser da en blakk Hermansen kom og ville betale 100 millioner for 51% av aksjene. Han viste ikke på det tidspunkt at familien Nielsen og Høgås hadde private relasjoner. Resultatet ble at Redaktør Kirsti Nielsen sender ut sin fotografjournalist, og losjevenn av Høgås, for å bedrive undersøkende journalistikk. Det hele endte selvsagt opp som en parodi. Høgås ble ikke stilt et eneste kritisk spørsmål. Derimot så fikk han uimotsagt fortalt hvor flink Hermansen hadde vært som direktør på Svalbard og at uten ham så ville det ikke vært kulldrift på Svalbard. Her skulle selvsagt journalisten spurt Høgås om ikke enhver med litt kjennskap til gruvedrift ville ha lyktes når prisen på det gruven produserer, 9 dobler seg i pris, stiger fra 20$ tonnet til 180$. Journalisten skulle selvsagt ha spurt Høgås om hans passivitet knyttet til Hermansensaken skyltes at han var mer lojal mot privatiseringsprogrammet til Høyre enn han var mot den norske stat som hadde betrodd ham mot god betaling å ivareta den samme stats interesser. Om fotografen hadde spurt så er jeg overbevist om at den litt stormannsgale redaktør Kirsti Nielsen ville ha stoppet det. Rent psykologisk/sosiologisk så lar det seg forstå. Snobbete mennesker ønsker aldri at noen i deres gruppetilhørighet skal bidra med noe som er med på å svekke gruppens omdømme utad. I den engelske komedie serien ”Høg på pæra” er fenomenet ypperlig tatt på kornet. At hun konsekvent ikke har vært villig til å skrive om hvorledes Øyjord og Ånes A/S klarte å tilsnike seg kontroll over statens fallrettigheter i Nordland uten anbudsinnbydelse skyldes familiære foretnings/vennskaps bånd i redaktørens familie. De pengemessige verdier kontrollen med statens fallrettigheter beløper seg til, får Robert Hermansens kontrakter på Svalbard til å virke små. Når man ønsker å avsløre slik humbug så blir man utestengt i fra avisens åpne sider av ei innbilsk avisredaktrise med en forståelse av Redaktørplakaten og Vær Varsom plakaten omtrent som en redaktør for en russeavis. Det skapes et demokratisk problem at redaktør Kirsti Nielsen missbruker sin avis til å favorisere de rike og privilegerte i samfunnet.

Vennlig hilsen Carl Otto Neppelberg
Sympatisør og støttespiller for Samfunnspartiet.

Kings Bay gruveulykken på Svalbard førte til regjeringskrise for AP i 1962, ved at Gerhardsen sin regjering måtte gå av, etter at 21 mennesker døde som følge av en gasseksplosjon i en gruve. Gruvedriften var vanskelig og en slik katastrofe kunne inntreffe, men måleinstrumenter og sikkerhetsteknologi var fremmen-ord i gruvene den gang da.

En mye større katastrofe kan inntreffe i Lyngenfjorden i Troms, hvor Norges farligeste fjell, Nordnesfjellet i Kåfjord kommune, kan rase ut og ta livet av flere hundre eller endatil tusenvis av mennesker, ved et værst tenkelig scenario, fra en flodbølge som kan oppstå om fjellet raser ut. Nå er det slik at dette fjellet er i dag fulgt opp av høyteknologisk måleutstyr, som følges opp av de beste eksperter på dette fagfeltet. Med andre ord regjeringen som øverste ansvarlige skal ha kontroll over utviklingen i Nordnesfjellet.

I dag kom sjokkmeldigen om at Norges Vassdrag og Energiverk (NVE) ikke lengre vil bevilge penger til å fortsette overvåkingen av fjellet. Lokale protester fra politikere (endatil fra AP sin egen ordfører Bjørn Inge Mo) og øvrig lokalbefolkning, ser ut til å være nyttesløst. Olje og Energidepartementet har avslått en anke om å forsette å bevilge penger til fortsatt overvåking. Med andre ord, Regjeringen forsøker å frasi seg ansvaret om det skjer en ulykke, med denne handlingen. Man kan spørre seg, om det faktisk ligger et taktisk spill bak å stoppe overvåkningen av Nordnesfjellet. Er det slik at NVE vet at dette kommer til å gå fryktelig galt og ikke lengre vil være ansvarlig fagetat og at Regjeringen derfor bevisst forsøker å “stikke av med halen mellom beina” mens fjellet enda står der.

Nå krever Regionpartiet som jeg styrer, svar fra Statsminister Stoltenberg, om hvem som har ansvaret om katastrofen inntreffer og hundrevis av mennesker dør i Lyngenfjorden, grunnet at staten ikke lengre vil overvåke fjellet!

Med hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

“Når man kommer længere nord, nordenfor Ranen, hører man mere og mere om, at også finner give sig af med at bygge både. Ja, det ældste sagn om en bådbygger, jeg traf til at høre, var om en fin Ommund Hvalvaagen fra Lødingen, hvis både bleve berømte og endnu kjendes under det navn Ommunds-både. En af disse, en trerums-båd, hører nu hjemme på Vormedal, Grytø-landet, i Throndenæs; den er 60-70 år gammel, har været brugt bestandig og er i brug endnu. Den havde ikke holdt så længe ud, var den ikke bygget så godt og af god al-furu. Den ser uanseelig ud. Min fortæller var i besøg hos eieren og skulde være med i båden til kirke. "Skal vi bruge den stygheden? Vi kan nu vel ikke vove os over sundet engang på den! Bi bare – skal du se!” Og snart roede den forbi alle de andre kirkebåde, og på hjemveien fik de prøve den både under krydsning og fordevind, og den blev fremdeles alles bas.

En anden fin der nord i Throndenæs-egnen (fra Reisen,* Tranø, som nu må være meget gammel, hvis han lever, var også en så anseet bådbygger, at man foretrak hans både for selve Ranens.
Da jeg fortalte dette til en bådebygger i Ranen, svarede han, at «finnen – når han bliver hag (kunstfærdig), så bliver han udmærket». «Der var en fin her på Helgeland, som var skomager – men jeg vil se på den, som kommer fra en mester, og som er bedre lært end ham,» føiede han til."

Av Eilert Lund Sundt født 8. august 1817 i Farsund, død 1875 var en norsk samfunns- og kulturforsker.

Kilde: Eilert Lund Sundt – På Havet s. 222 – Lenvik Museum

Les om andre saker i Samenes Historie her

I bokverket Gård og Slekt i Øksnes av lokalhistoriker Borgos kommer det frem at flere av gårdene i Øksnes, Vesterålen ble ryddet eller bebodd av samer og at flere gårdsnavn kan ha opprinnelg rot i samisk språk.

I heftet “De er her ennå” (1999) av bl.a Borgos kom det fram at 15% av befolkningen i Øksnes var samiske ved folketellingen i 1801.

Kilde: Gård og Slekt i Øksnes. Bind III

Les om andre saker i Samenes Historie her

Åpent brev til Paul Rosenmeyer, Høyre. På grunn av hendelsene i Bystyret (26.august) begynte jeg å tenke på om hva du egentlig står får. Du stemte nemlig imot et forslag som skulle forby fremtidige ekspropriasjon i Beisfjord. I tillegg stemte du for eiendomsskatt. Tilslutt stemte du mot å sende lovlighetskontroll om oppdrettssaken til Fylkesmannen. Dette til tross for at du i Fylkestinget (februar møtet) argumenterte for at oppdrettsanlegget i Ofotfjorden måtte konsekvensutredes. I den sammenheng, nevnte du 5000 protestunderskrifter og den sterk motstand til oppdrettsnæring blant innbyggerne i Narvik. Kontakter i Fylkestinget bekrefter at du argumenterte for konsekvensutredning, selv om Fiskeridirektoratet mente at det ikke var nødvendig. Du har ved flere anledninger sagt i klartekst at du er imot både eiendomsskatt og ekspropriasjon.

Så – i løpet av tre timer i forrige uke, stemte du 1) for eiendomsskatt, 2) for at ekspropriasjon kan benyttes i saken i Beisfjord, og 3) imot å oversende lovlighetskontrollen om oppdrettssaken til Fylkesmannen.

Det du presterte i Bystyret i forrige uke var intet annet en et hån mot velgerne som stemte deg inn i Bystyret. I hvilke fremtidige saker blir du å føre velgerne bak lyset, Paul Rosenmeyer? Hva er grunnen til at du forkaster den ideologi som du har forvektet i flere politiske perioder – og som velgerne trodde du sto for?

Etter min mening, dersom du hadde vært en redelig person, ville du ha trukket deg fra lokal politikk og lot en annen som står for ideologien som du gikk til valg på ta din plass istedenfor å stikke velgerne i ryggen ved å stemme for eiendomsskatt og ekspropriasjon og imot de 6500 underskrifter.

På vegne av alle som har stemt Frp ber jeg om et svar om hvorfor du har gått ifra din ideologi og dine valgløfter.

Gary Maloy, Narvik FrP
Bystyremedlem

I høst har kvenorganisasjonene og institusjonene et vel av kvenske språk- og kultur kurs å tilby. For å kompensere på manglende formell Kvensk tilbud på universitetet i Tromsø denne høsten har Norske Kveners Forbund, Halti Kvenkultursenter og Storfjord språksenter satt i gang et omfattende kurstilbud fra Nordreisa i nord, til Oslo i sør. I helgen starter første kurshelg på Storslett i Nordreisa, og parallelt arrangerer Qven Østland tilbud i helga i Oslo. Fra før av har Høyskolen i Alta tilbudt etter- og videreutdanningstilbud i Alta. Se det omfattende kurstilbudet her.

Nybegynnerkurs i kvensk i Nord- Troms (Storslett i Nordreisa)

Kurset er over 30 timer, og blir 3.-5. september og 1.-3. oktober. Det behøves ingen forkunnskaper for å ta kurset.
Halti kvenkultursenter IKS arrangerer nybegynnerkurs i kvensk! Kurset er over 30 timer, og kurslærer er Terje Aronsen fra Kvensk institutt. Kurset er lagt opp over to helger, og koster 100,-. Det kreves ingen forkunnskaper. Kurssted er Halti- bygget på Storslett. Kurset holdes 3.- 5. september og 1.- 3. oktober. Velkommen! Påmelding til: Halti kvenkultursenter IKS Hovedveien 2 9151 Storslett, Kvenkultursenter@halti.no eller telefon 91104059. Her er eventen!

Kurs i Kvensk språk i Oslo høsten 2010

Mange medlemmer gjennomførte et vellykket og lærerikt nybegynnerkurs i kvensk språk høsten 2009. Vi planlegger nå et nytt 30-timers nybegynnerkurs i september/oktober, og et påfølgende 30-timers videregående kurs. Det blir helge- og kveldssamling i tillegg til selvstudium. Kursene er rettet både mot de som ikke kan kvensk og de som kan noe fra før. Så sett av tid til språkkurs i høst.

Grunnkurset starter 4.september med Rønnaug Høybakken som lærer. Her er eventen!

Grunnkurset er rettet både mot de som ikke kan kvensk og de som kan noe fra før. Noen av oss som tok grunnkurset i Oslo høsten 2009 skal ta det på nytt. Det gleder vi oss til dette.
Videregående kurs starter 16.oktober med Terje Aronsen og Rønnaug Høybakken som lærere. Det er beregnet for de som har tatt grunnkurset, eller har et grunnlag i kvensk språk fra tidligere. Da skal vi lære å lese og skrive kvensk

Hvis det blir mange påmeldte, så prioriteres medlemmer.

Planlagt 30 timers grunnkurs: Planlagt 30 timers videregående kurs:
Lørdag 04.9.10, kl.15.00-18.00 = 3 t Lørdag 16.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Søndag 05.9.10, kl.12.00 -17.00 = 5 t Søndag 17.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Onsdag 08.9.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t Onsdag 20.10.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Onsdag 15.9.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t Lørdag 30.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Lørdag 18.9.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t Søndag 31.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Søndag 19.9.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t Onsdag 03.11.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Onsdag 22.9.10, kl. 18.00-20-00 = 2 t Onsdag 10.11.10, kl. 18.00-20.00 = 2 t
Lørdag 2.10.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t Lørdag 20.11.10, kl. 15.00-18.00 = 3 t
Søndag 3.10.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t Søndag 21.11.10, kl. 12.00-17.00 = 5 t
Til sammen 30 t Til sammen 30 t

STED : Finsk-norsk kultur Institutt, Kristian Augusts gate,
Sangerhallen v/ Majorstua stasjon, Oslo

KOSTNADER : Alle må påregne en liten egenandel.

Kvensk språk og sang kurs – i Storfjord høsten 2010

Finskspråklig sang- og visegruppe for barn

SKIBOTN, samfunnshuset

Annenhver onsdag, klokken 1730-1900 (Ikke 20.10)

Kursperiode 8.9.10-1.12.10

Instruktør: Silja Skjelnes-Mattila

Nybegynnerkurs i finsk/kvensk

HATTENG, biblioteket

Hver tirsdag (NB Ikke 28.9.)

Kursperiode 14.9-26.10

Lærer: Silja Skjelnes-Mattila

Ingen kursmateriale.

Nybegynnerkurs 2 i finsk/kvensk (fortsettelse fra våren)

SKIBOTN, samfunnshuset

Annenhver torsdag, klokken 18-20

Kursperiode 9.9.10-2.12.10 (Ikke 21.10)

Lærer: Silja Skjelnes-Mattila

Kursmateriale: Suomea suomeksi 1, Olli Nuutinen 2007

Boka kan kjøpes på kurset.

Kurs i kvensk/ finsk folkemusikk

SKIBOTN el HATTENG (avhengig av påmeldinger)

24.-25.9 (fredagskveld og hele lørdag)

Storfjord språksenter og Revontuli-opisto (Fin) arrangerer et gratis folkemusikk-kurs.

Kurset tar for seg kvenske/finske folkesanger som er presentert i sangboken Maastamuuttajien laulu (Matti Yli-Tepsa og Merru Ylivaara, 2008)

Lærer på sangworkshop: musikklærer Merru Ylivaara

Lærer på instrumentworkshop: musiker/artist Jukka Hannula

Kurset er beregnet på både barn og voksne. Deltagere på instrumentworkshop må ha med egne instrumenter. Kurset avsluttes med felles konsert på lørdag 25.9.

Kursspråk: finsk (og engelsk). Her er eventen!

I tillegg har Storfjord språksenter et stort samiskspråklig tilbud i høst.

Det er påmelding til alle kurs. Påmelding innen 3.9. dersom ikke annet er oppgitt, til silja.mattila@storfjord.kommune.no.

Hentet fra Kvener.no

Kvensk etter- og viderutdanningskurs ved Høyskolen i Alta

Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ved institutt for språkvitenskap tilbyr et samlingsbasert kurs i kvensk litteratur- og kulturkunnskap og kvensk språkkunnskap. Hver emne gir 15 studiepoeng.

I det ene emne skal studenten skaffe seg kunnskap i kvensk minoritets- og barnelitteratur og om annen minoritetslitteratur på Nordkalotten, mens det andre emne skal gi innsikt i kvenske dialekter, kvensk som minoritetsspråk, slektsspråk, flerspråklighet, kvenske stedsnavn i flerspråklige områder og kvensk skriftspråk.
Studiemodell

Fra nettstedet Høyskolen i Alta

Oljeindustriens Landsforening kunne i går presenterte en ny rapport fra Det Norske Veritas, som har hatt i oppdrag å se på forskjellen mellom oljeregelverkene i USA og Norge. Ikke uventet er det ulike regler, men det er ingen grunn til å tro at storulykker ikke kan skje på norsk sokkel.

De siste årene inneholder klare eksempler på alvorlige ulykker og nesten ulykker på norsk sokkel, hendelser som oljelobbyen tydelig har prøvd å neglisjere. Gassutblåsningen på Snorre A i 2004 er en av de mest alvorlige vekkelsene på at strenge regelverk ikke er nok for å unngå ulykker. Dersom ikke det gjenværende personell på plattformen hadde klart å stoppe utblåsningen kunne flere liv gått tapt og olje- og gass ville lekket ut fra resorvaret.

I oljelobbyen sitt presse på å få bore lengre nord og i mer sårbare havområder, kommer spørsmålet om hvor stor risiko vi skal ta for å få opp de siste dråper. Er det verdt å starte olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som tydelig utpeker seg som et av våre mest sårbare og verdifulle havområder. Her står oljeindustrien overfor helt andre utfordringer enn andre steder. Kystnær virksomhet, store og sårbare naturverdier og mangelfull beredskap er noen av disse. Det er ingen tvil om at dersom noen av ulykkene vi har hatt på norsk sokkel hadde skjedd lengre nord så ville det fått langt alvorligere konsekvenser.

Etter dagens avsløringer på NRK om hvordan østlandsmakta posisjonerer seg selv for å styre hele landet, er det betimelig å stille spørsmålet om vi virkelig lever i et demokrati her i Nord-Norge, eller om vi faktisk nærmer oss et diktatur, hvor Nord-Norge mer er å regne som en provins, uten noen form for bestemmelsesrett over eget samfunn.

Grunnlaget for at vi er en av Europas siste “sovjetstater” er følgende:

• 40% av statsrådene i dagens rødgrønne regjering, skatter til Oslo eller Akershus kommune, mens kun 20% av befolkningen kommer fra dette området.

• Nord-Norge og de andre distrikt regionene blir neglisjert på statsbudsjettet og mesteparten av natur ressursene (spesielt innen olje, gass og fisk) ser befolkningen i nord, lite igjen av.

• Nord-Norge har en trend med befolkningsnedgang, hvor de unge vurderer mest å flytte sørover, grunnet manglende statlige investeringer i nord. Dette er svært alvorlig!

• Samferdselsutbygging og nordområdesatsningen er avslørt som en stor bløff, fra Stoltenberg og Co.

• Forsvaret er nesten helt radbrukket i Nord-Norge. Den tidligere viktige statlige “hjørnesteinsbedriften” er nesten helt avviklet i nord, og ressursene er benyttet til å bygge ut statsapparatet i Oslo. Til hvilken nytte for oss i nord? Vi kan heller ikke spå trusselsituasjonen i fremtiden i våre naboland, slik at vi kan komme til å angre bittert på at vi nesten har avviklet forsvaret i nord, siden klimakatatrofer med påfølgende matmangel og politiske katastrofer kan endre trusselsituasjonen i løpet av dager og måneder.

• De fleste mediehusene har sin lokalisering i Oslo, og har derfor ikke den nødvendige kontakten med grasrota, som utgjør størsteparten av dette landet.

• Den enorme advokat, finans og konsulentbransjen som lever av det offentlige, er en “grå eminense” i det offentlige Norge. Avhengigheten av det Oslostyrte regjerings-apparatet, gjør at det bygges uoffisielle nettverk som virker i det skjulte mellom juss og maktapparat. Dette utgjør en risiko for at disktrikt blir nedprioritert til fordel for Oslo og Akershus interesser, hvor et Oslobasert advokatselskap har motstridende klienter fra sentrum kontra distrikt, innen samme fagfelt.

• De fleste PR byråer og lobbyister har sitt tilholdsted i Oslo, og er derfor mest tilgjengelig for de som ønsker å fremelske det sentrale østland og som jobber for politiske vedtak som favoriserer Oslo eller Akershus baserte interesser.

• Partisystemet er skreddersydd for å konservere makt på det sentrale østland, der folkemengden er størst og dermed stemmeberettige velgere er størst. Politiske vedtak fattes via flertallet og de bestemmer hvordan for eksempel Nord-Norge skal håndteres. Med andre ord østlandets maktpolitikere er de som reelt bestemmer hvordan ressurser i nord, skal utnyttes eller forbydes å utnyttes.

• De tydligeste forskjellene på østlandsmakta er innen kultur og idrett, hvor det er en liten klikk av maktmennesker innenfor Oslogryta, som bestemmer mye av retningslinjene for hvor og hvordan kultur skal utøves.

• Det enorme statlige byråkratiet som stadig vokser, gjør at enhver interesse som strider mot Oslo og Akershus interesser, blir effektivt motarbeidet. Dette ser vi tydelig på hvor vanskelig det er å flytte ut statlige arbeidsplasser fra Oslo. Striden mellom Statskraft/Regjeringen på den ene siden og vestlandets politikere og befolkning på den andre, er et annet eksempel på hvordan distrikt forsøkes overkjørt av sentralmakta i Oslo.

Slik kan vi ikke fortsette lengre. Regionpartiet har lansert en enkel, men gjennomtenkt og gjennomførbar reform, for å endre på dette. Del landet opp i 5 selvstyrte regioner som styrer all innenrikspolitikk selv, og hver region styres av en folkevalgt Guvernør. Landet omgjøres til Republikk og en folkevalgt President styrer all utenriks og forsvarspolitikk, samt administerer Norges Bank og domstolene. Oljefondet deles i 7 like store deler og hver region mottar hver sin del av oljefondet som egenkapital, og de 2 siste delene av oljefondet overføres presidentembedet. Hovedstaden flyttes til Trondheim, hvor presidentembedet blir lokalisert. Regioninndeling fungerer for de fleste moderne land i Europa og USA, så hvorfor skulle de ikke også fungere for oss? Det er for store kulturelle og geografiske forskjeller til at vi fortsatt skal bo i Europa mest sentralstyrte stat, også kalt den siste sovjetstat.

Tiden er inne, for å legge ned Stortinget, og erstatte det med regionale parlamenter. Les om vår regionreform her og hvorfor vi skal vedta denne helt avgjørende reformen for hele landets fremtid.

Med hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

De siste to ukene av sommerferien tilbrakte jeg i Arktis. Jeg trodde badedrakten, t-skjorta og shortsen kom til å ligge trygt, nederst i kofferten. Slik ble det ikke.
Foto: Ingrid Skjoldvær/Lee Narraway

For vel ei uke siden befant meg i canadisk Arktis. Jeg var på ekspedisjon med 77 andre ungdommer og 30 forskere i et av verdens mest hardføre, men samtidig sårbare områder: Arktis. Jeg hadde sammen med Eirik Stein-Andersen fra Hønefoss blitt valgt som mottakere av et stipend fra utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Canada.

Jeg reiste til Arktis for å lære mer. Som miljøverner var jeg så klart veldig interessert i å få mer kunnskap om klimaendringer i polare strøk. Jeg ville selv se hvordan det er der. Og Arktis skrudde virkelig på sj/v-armen. Sett bort fra første døgn med vind, regn og sjøsyke i Ungava Bay, var værgudene virkelig med oss. En dag midt ute i Hudson Bay erklærte ekspedisjonslederne at nå var det på tide med pool-party! Gradestokken viste 20 grader (celsius) og det var ikke et vindpust i lufta. Var det slik det skulle være i Arktis?

Det var noen spennende dager og ingen dager var like. Vi gikk på lange fotturer, var på foredrag, besøkte inuittlandsbyer og kom nær både hvalross, grønnlandshval, lomvi og isbjørn. Hav-is så vi derimot ikke snurten av.

Godværet fortsatte og da vi nådde det nordligste punktet på turen, polarsirkelen var det i shorts og t-skjorte. Vi så opp på det som en gang hadde vært storslagne isbreer. De var nå redusert til nesten ingenting. Disse forandringene har skjedd nylig.

Auyuittuq Nationalpark

En dag snakket jeg med en av de voksne deltakerne på turen og vi begynte å snakke om klimaendringene som allerede forgår i Arktis. Han sa at vi ville være noen av de siste som fikk se Arktis slik det er i dag, ”for om 40 år kommer klimaendringene til å ha totalt forandret Arktis.” Jeg spurte om hvorfor han snakket om klimaproblemene som et problem som vi ikke kan gjøre noe med og han så oppgitt på meg og spurte om jeg virkelig trodde det ville være mulig. Dette tror jeg kanskje er den hendelsen som gjorde mest inntrykk på meg under hele turen. Jeg måtte samle tankene et øyeblikk før jeg sa: ”Jeg er ikke med på denne turen for at jeg om 40 år skal kunne skryte og si at jeg var en av de få siste og heldige menneskene som har fått se Arktis før området ble ødelagt av klimaendringer. Jeg er med fordi jeg om 40 år skal kunne skryte av at da jeg kom hjem fra turen, gjorde jeg alt jeg kunne for å dele det jeg hadde lært på turen om Arktis og om klima og miljø. Jeg gjorde alt jeg kunne for å gjøre en forskjell. Og takket være meg og tusenvis av andre så kan vi fortsatt ikke padle kajakk til nordpolen i 2050.” Å miste håpet og trua på at vi kan gjøre en forskjell tror jeg er det verste vi kan gjøre fremover.

Jeg føler meg utrolig heldig og ikke minst takknemlig som har fått denne muligheten.
Følg meg videre på bloggen der jeg vil skrive mer om turen og erfaringene jeg har tatt med meg hjem.

Det ifølge svenske skattemantall for samene i Lule og Torne lappmarker publisert av Lenvik Museum. Av de ca 500 registrerte i det svenske skattemantallet så utgjorde 75% sjøsamer og de resterende 25% fjellsamer. Det svenske manntallet inkluderte sjøsamene fra Ofoten til Varanger untatt Tysfjord.

Kilde: Berättelse om Lule och Torne Lappmarker och de dithörende Lappbyarnes olika skattskyldighet til Sverige, Norge eller Ryssland 1597 i Nya Handlingar rørande Skandinaviens Historia

Les om andre saker i Samenes Historie her

“No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne.”

Utrag fra Streif i sør-samenes saga Rogstad 1980.

1890: I herredsstyreprotokollen for Soknedal 10. Mai 1890 står det referert et skriv fra Kvikne herredstyre. Dette skriv var sendt til alle herredsstyrer i kommer som grenset opp til Gauldalsviddda. Dette skriv forteller at på et allmannsmøte på Kvikne 26. februar og på Innset 27. februar ble det etter “forutgående bekjentgjørelser fra kirkebakke besluttet at foretage en jaging av de lappene og reinhjordene som måtte finnes i herredet anstundene sommer, og henstiller til nabokommunerne om at lade seg representere ved grenserne under denne jagingen”, Soknedal herredsstyre vedtok at bygda skulle være med og oppnevnte lensmann Øye til å lede mannskapene. Han fikk beskjed om å ta med seg 15 sterke menn som skulle møte ved Hiåsjøen den 9. Juli med niste for 3 dager. I Kvikne vet vi at lensmann Thoresen var leder med like mange mann.

En kviknedøl som selv var med på denne “jakten”, skriver mange år senere i 1959 i “Fjell-ljom”:

“Lensmann Thoresen på Kvikne var likesom ‘generalstabsjef’. Ordre for felttoget var: Gammenfinnan må innhentes, og reinen skal jagast sør om stiftslina. Ingen gammelfinn såg me, berre ein liten reinsflott – som me jaga sørover – kom me over. Resultatet av felttoget var sikkerlig lik null. Kor stor denne felthæren var, kan eg ikkje hugsa. Men de var tapre tinnsoldater, og den utdelte ammunisjon var store ord. – - -
No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne. P.E.”

Men P.E. tar nok feil i det at de ingenting fikk utrette. Etter det gamle samer har fortalt underskrevne, så var denne rassiaen kjent av samene på forhånd. Venner i bygda hadde fortalt dem det. Så hadde de rømt fjellområdet for ikke å vende tilbake på mange år. Når en leser dette, kan en undres på at det med lensmenns mellomkomst og ved herredsstyrevedtakt kunne gå for seg slike ting for bare 90 år siden. Men slike hendinger sto vel i en gammel tradisjon. Det var slik det var gjort fra alders tid. Samene meldte ikke ifra. Og heller ikke dette ble meldt. Samene har dette ordaket:

“Det sømer seg ikke for solsidens folk å sette seg til motverge mot daroene, skyggesidens, de mørke gjerningers folk. Det er bedre å lide enn å stride.”

1901: Gauldalsvidda stenges for reinbeiting.

1956: Gauldalsvidda åpnes for villreinjakt.

Les mer om andre saker i Samenes Historie her

Ifølge musikkforsker Ola Graf er joik noe av det mest arkaiske som er overlevert av vokalstoff på europeisk jord og står i en særstilling i forhold til størstedelen av musikken i Europa forvørig, både hva angår utrykk og innhold. Den tidligst kjente nedskrevne joiken var en kemi samisk kjærlighetsjoik fra 1670 som kom med i utgivelsen av Lapponia i 1674. Den engelske oversetteren utrykkte det var “kjærlighet og poesi ei uverdig Grekenland eller Rom.”

Ola Graf er norsk musikkforsker i etnomusikologi ved Universitetet i Tromsø.

Kilde: Den Samiske Musikktradisjonen i Fanitullen utgitt 1993

Les mer om Lapponia

Les om andre saker i Samenes Historie her

En helt utrolig måte å behandle folk på er avdekket ved Navkontoret i Narvik.
Telefonene ble rett og slett sperret for inngående samtaler fra brukere
Ikke rart mange er misfornøyde med behandlingstiden bl.a på Nav,hvis
dette er praksis andre steder også..
Skam dere Nav – dette er for dårlig..

Så sent som 26. april henviste Gunnar T. Skjellvik i full offentlighet til at ”vi de siste dagene har fått langt mer informasjon om olje- og gassreserver utenfor Lofoten og Vesterålen, samt skadevirkninger ved utvinning av disse. I all hovedsak styrker det inntrykket av at det er fult mulig å gå videre med slike planer, uten at det får for store konsekvenser.” Dette skrev han seks dager etter oljeutblåsingen i Mexicogolfen startet! Etter 16. juli har Skjellvik vært taus, fullstendig taus, om saken.

Vi som bor i Nord Norge må få mulighet til å ta del i en utvikling som vi har sett ellers i landet, spesielt på Vestlandet. Vi må ikke, og kan ikke, la miljøorganisasjoner eller interessegrupper bestemme utviklingen for oss. Her må vi selv ta del i debatten og være klare på hva vi vil, skrev han i Nettavisen.

Den tidligere fylkeslederen av Nordland Arbeiderparti fant det endog nødvendig å raljere med Oslo Ap, som har krevd vern av enkelte områder utenfor Lofoten og Vesterålen. Ja, han var ikke snauere enn at han tok seg tid til å belære partilaget i hovedstaden: “Arbeiderpartiet kan imidlertid ikke føre en slik politikk som Oslo Arbeiderparti foreslår, uten at det får store konsekvenser for partiet. Et vern vil bli sett på som et knefall for SV og vil være dråpen som får det til å flyte over for mange av oss som bor i Nord Norge,” skrev Skjellvik, som i dag er leder for den såkalte Nord Norge Alliansen, som de færreste vet hva egentlig steller med.

Skjellvik, som aldri nøler med å ”bruke” massemedia når han vil ut med sine tanker og idéer, er tidligere utfordret flere ganger til å redegjøre for sitt og den såkalte Alliansens syn på hva som har skjedd i Mexicogolfen siden 20. april – og hvilke konsekvenser dette vil få for olje- og gassutvinning utenfor Lofoten. Hittil har han konsekvent nektet å kommentere saken, hvilket flere opplever å være usedvanlig arrogant, nettopp fordi han tidligere har etterlyst debatt om saken.

For å lese hva Skjellvik skrev 16. juli – dobbeltklikk her!

I dette innlegget – dobbeltklikk her – ble Gunnar Skjellvik advart mot å ile for raskt frem!

Her utfordres Gunnar T. Skjellvik – dobbeltklikk her – til å klargjøre sitt og Alliansens syn på oljekatastrofen!

Ord til ettertanke:

Siden en politiker aldri tror et ord av hva han selv sier, blir han temmelig overrasket når han blir tatt på ordet! (Charles de Gaulle, fransk statsmann)

.
.

Dette er saken:
20. april eksploderte oljeplattformen “Deepwater Horizon” i Mexicogulfen, og 11 arbeidere omkom. To dager senere sank plattformen. Amerikanske myndigheter anslår at mellom 35.000 og 60.000 fat olje lekker ut i havet fra den ødelagte oljebrønnen hver dag. BP klarte etter flere mislykkede forsøk å sette en hette på rørledningen for å fange opp olje. Selskapet fanger nå opp opptil 24.000 fat olje daglig. BP har, under sterkt press fra president Barack Obama, gått med på å opprette et fond på 20 milliarder dollar som skal dekke erstatningsutbetalinger etter oljelekkasjen i Mexicogolfen. Over 190 kilometer av USAs kystlinje mot Mexicogolfen har blitt forurenset av olje.

Det første studiet av samisk mitokondria ble publisert av den finske forskeren Antti Sajantila i 1995. Han tolket resultatene slik at samene er en gammel befolkning i Europa som skilte lag fra andre europeiske populasjoner før den etterfølgende språklige og kulturelle diversifikasjonen til det vi ser i dag. Alternativt at de har kommet til Europa fra et annet ukjent sted. Sistnevnte tolkning mente han hadde lite støtte ut fra datidens kjennskap til mitokondria i andre befolkninger i verden. Han konkluderte også at samene til tross for at de er språklig og kulturelt mangfoldige har et felles genetisk opphav.

Kilde: Mitochondrial DNA Diversity in Europe

Les om andre saker i Samenes Historie her