DAGBLADET

Gunnar Hultgreen

Kongen var uønsket da spesialsoldatene ble hedret- Kong Harald ønsket selv å gi Krigskorset med sverd til norske spesialsoldater, men statsminister Jens Stoltenberg ville ikke at kongen skulle være tilstede

I dag kan Dagbladet avsløre at kong Harald ikke var ønsket på Akershus festning under markeringen.

Mange av dem som var til stede under seremonien stusset over at kong Harald selv ikke var til stede og at medaljene ble utdelt av forsvarssjef Harald Sunde.

Det er første gang siden andre verdenskrig utmerkelsen blir gitt.

Ikke ønsket
Flere kilder bekrefter også at den militære ledelsen av Forsvaret skal ha reagert med vantro da de fikk beskjed fra Forsvarsdepartementet om at kongen ikke fikk være til stede.

Når den militære ledelsen til slutt fikk gjennomslag og aksept for ønsket om å gi Krigskorset med sverd til soldater som deltar i internasjonale militære operasjoner, startet det virkelige dramaet:

Dette er så uforskammet og frekt imot majoriteten av det norsket folk og ikke minst Kong Harald at jeg mister ord!

(måtte utdype linken din Industribonden. Håper du ikke har noe imot det)

Forslagsstiller Odd Arne Thunberg – leder Tromsø AP

Troms Arbeiderparti avventer regjeringens planlagte stortingsmelding om barn på flukt. Vi registrerer sterk utålmodighet også i vår landsdel og merker et stadig sterkere samfunnsengasjementet rundt konkrete asylsaker, særlig sakene som omhandler barn. I Troms gjelder dette flere barn.

Barns identitet og tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som grunnlag for opphold. Dette er det grunnlag for i dagens regelverk, men regelverket praktiseres imidlertid svært strengt. Troms Arbeiderparti er det klart at asylpolitikken ikke fungerer optimalt for dagens samfunn

Saksbehandlingstiden for asylsøkere må reduseres betraktelig. Troms Arbeiderparti mener at regjeringen må sette hensynet til barnet først, og derfor at saker som involverer barn stilles i bero frem til arbeidet med ny stortingsmelding er på plass.

Uttalelse fra Representantskapsmøte til Troms AP 11-12. mai 2012 på Hamn i Senja

Forslagsstiller fellesuttaellse fra Balsfjord AP og Tromsø AP ved Gunda Johansen

Landbruks- og matsektoren bidrar til bosetting og sysselsetting over hele landet og har en sentral rolle i utvikling og bevaring av mange lokalsamfunn. Norsk landbruks- og matpolitikk må være politikk både for forbruker, næring og samfunnet som helhet.
Landbruket er ikke bare produsent av råvarer og tjenester, men produser en rekke fellesgoder som lokalmat, bygdeturisme og naturopplevelser.
Jordbruksproduksjon i Norge kjennetegnes ved kort vekstsesong, kaldt klima, spredte arealer, høyt kostnadsnivå og stor konkurranse om kompetent arbeidskraft. Dette sammen med økonomisk utvikling og globale handelsavtaler påvirker landbrukets utviklingsmuligheter.

Det er en stor utfordring å skape grunnlag for lønnsomhet. Høy alternativ verdi på arbeidskraften påvirker evnen og viljen til å satse i jordbruksnæringen. Over tid er gode inntektsmuligheter avgjørende for høy jordbruksproduksjon i hele landet. Det er en sterk sammenheng mellom inntekt og investering.

Velferdsordninger er viktig for rekrutering og må ligge på linje med andre yrkesgrupper dersom næringa skal oppfattes som attraktiv.

Framtidens landbruk trenger folk med kompetanse og tro på næringa. Landbruket er en kompetansekrevende næring. Økt rekrutering til utdanning innenfor sektoren er derfor avgjørende. I et samfunn med høyt lønns- og sysselsettingsnivå, er rekruttering av ungdom til landbruksnæringen en av de viktigste utfordringene framover.

• Troms Arbeiderparti mener det må sikres gode inntektsmuligheter, investeringsordninger og velferdsordninger i sektoren, da dette er avgjørende for rekruttering til jordbruksnæringen.

• Troms Arbeiderparti mener at det må satses på relevante utdanninger for landbruksnæringen.

Uttalelse fra Representantskapsmøte til Troms AP 11-12. mai 2012 på Hamn i Senja

Forslagsstiller Styret v/Tove Karoline Knusten

Da styret i Norges Idrettsforbund høsten 2008 trakk sin søknad om vinter-OL, var hovedargumentet at første prioritet må være å bygge en idrettslig infrastruktur over hele landet, og ta igjen det store etterslepet man har på anlegg.

Troms Arbeiderparti mener idrettstyret nå må følge opp sitt vedtak, og vil understreke at etterslepet på idrettsanlegg ikke er blitt mindre siden 2008 – snarere tvert i mot. I svært mange av landets regioner er kapasiteten ved eksisterende idrettsanlegg sprengt, samtidig som ventetiden har økt når det gjelder å få realisert planlagte satsinger. Dette er en uholdbar situasjon, som går utover breddeidretten og samtidig hindrer idrettstalenter over det ganske land i å fullt ut realisere sitt potensial.

Troms Arbeiderparti ber styret i Norges Idrettsforbund prioritere arbeidet med å ta igjen det store etterslepet på idrettsanlegg over hele landet, i tråd med vedtaket fra 2008.

Uttalelse fra Representantskapsmøte til Troms AP 11-12. mai 2012 på Hamn i Senja

Politiet får ikke stoppet folk bak annonser for eskortetjenester på internett. Nå krever stortingsrepresentant Anna Ljunggren at hallikparagrafen i straffeloven endres. Les hele saken på NRK Nordlands nettsider.

Føreløpige tall viser at kommunene i Nordland og Nordland fylkeskommune får vekst i frie inntekter på 241 millioner kroner i 2013. – Det vil gi flere og bedre tjenester til innbyggerne.

Regjeringen legger opp til en vekst på mellom 5,25 og 6 milliarder kroner i de samlede inntektene til kommunesektoren i 2013.

Av den samlede veksten vil opp mot 5 milliarder kroner være frie inntekter. Det legger til rette for at kommunene kan fortsette å bygge ut barnehager, skoler, sykehjem og omsorgsboliger i hele landet.

Veksten neste år kommer i tillegg til de økte inntektene kommunene allerede har fått i år.

Kommunesektoren blir styrket allerede i år. Nye anslag viser en økning i skatteinntektene i 2012 på 2,3 milliarder kroner. Inntektsveksten på opp mot 5 milliarder mer i frie inntekter 2013 kommer i tillegg til de økte skatteinntektene i 2012. Dermed ligger det godt til rette for gode kommunale tjenester framover.

Tabellen viser anslag på nominell vekst i de frie inntektene for kommunene i Nordland og Nordland fylkeskommune. Endelige tall vil ikke være klare før i statsbudsjettet for 2013.

Kommune Beregnet vekst i frie inntekter 2012-2013 (mill. kroner)
1804 Bodø 35,6
1805 Narvik 14,1
1811 Bindal 1,3
1812 Sømna 1,7
1813 Brønnøy 7,4
1815 Vega 1,0
1816 Vevelstad 0,6
1818 Herøy 2,5
1820 Alstahaug 6,1
1822 Leirfjord 1,3
1824 Vefsn 10,1
1825 Grane 1,1
1826 Hattfjelldal 1,1
1827 Dønna 1,4
1828 Nesna 1,5
1832 Hemnes 3,6
1833 Rana 20,2
1834 Lurøy 2,5
1835 Træna 0,5
1836 Rødøy 1,7
1837 Meløy 4,8
1838 Gildeskål 1,7
1839 Beiarn 0,6
1840 Saltdal 3,8
1841 Fauske 6,8
1845 Sørfold 2,3
1848 Steigen 1,9
1849 Hamarøy 1,5
1850 Tysfjord 1,4
1851 Lødingen 1,7
1852 Tjeldsund 1,0
1853 Evenes 1,4
1854 Ballangen 2,6
1856 Røst 0,5
1857 Værøy 0,8
1859 Flakstad 1,6
1860 Vestvågøy 9,8
1865 Vågan 7,0
1866 Hadsel 6,4
1867 Bø 1,5
1868 Øksnes 4,6
1870 Sortland 9,2
1871 Andøy 3,2
1874 Moskenes 1,0
Nordland 192,4

Nordland fylkeskommune 48,9

Narvik Arbeiderforening har gjennomgått dokumentasjonen om EUs Vikarbyrådirektiv. Vi ser at dette fører med seg både positive og negative sider for vikarer.

På den positive siden vil vi få et sterkere vern av vikarer som er ansatte i et vikarbyrå.

På den annen side vil vi kunne oppleve mer omfattende og økt bruk av vikarer på bekostning av faste ansettelser. I norsk arbeidsliv har vi tradisjon for at der faste ansettelser som skal og må være målet.
En som er fast ansatt får uten tvil et mye sterkere eierforhold til arbeidsplassen sin, noe som vi ser vil påvirke den generelle holdningen til det som skjer på arbeidsplassen.

Styret i Narvik Arbeiderforening er motstandere av EUs Vikarbyrådirektiv, og krever at Det Norske Arbeiderparti sier nei til innføringen av dette.

2.april 2012

Narvik Arbeiderforening
Leder
Tor Lange

Regjeringen har fått et stort økonomisk handlingsrom i revidert budsjett, men evner ikke å ta viktige beslutninger for å investere for fremtiden, sier FrPs Ketil Solvik-Olsen.

I regjeringens forslag til revidert budsjett kommer det frem at skatteinntektene har økt med 5 milliarder kroner og at inntektene fra oljesektoren har økt med 27 milliarder kroner.

Med 32 milliarder kroner i økte inntekter for staten er det rom for å investere mer for fremtiden, sier Solvik-Olsen. Han er finanspolitisk talsmann i FrP.

Samtidig som økonomien går godt har regjeringen nylig vedtatt veiprosjeketet Ryfast i Rogaland. Der skal bilistene betale 9,9 milliarder kroner i bompenger for en vei som koster 4,8 milliarder kroner å bygge.

- Hadde regjeringen valgt å investere mer i fremtiden ville Norge spart 5,1 milliarder kroner i rente- og administrasjonskostnader bare på dette prosjektet. Det er ingen mening i å sette stadig flere milliarder kroner i oljefondet samtidig som vi låner inn penger fra utlandet for å bygge veier.

- Regjeringens kortsiktige profil understrekes ved at den har valgt å utsette investeringen i Nødnettet. 1,3 milliarder flyttes vekk fra investeringsprosjektet og fases inn i statsbudsjettets øvrige utgifter.

- Nødnettet er viktig for beredskapen i Norge. Prosessen startet i 2004, men skal nå ikke ferdigstilles før i 2015. Det er illustrerende for regjeringens investeringsfrykt, mener Solvik-Olsen.

Samtidig som regjeringen avviser å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur utenfor statsbudsjettet, legger den i revidert opp til å finansiere to såkornfond utenfor statsbudsjettet.

- Regjeringen har dermed i praksis to kraner ut av oljefondet: Én til utgifter innenfor handlingsregelen, og én til utgifter utenfor. Det vil også FrP ha, men vi vil finansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme vei- og jernbaneinvesteringer gjennom Avinor-modellen, der landets flyplasser finansieres på utsiden av statsbudsjettet.

Frykter for arbeidslinjen
FrP er bekymret for at det kuttes i bevilgningene til arbeidsavklaringspenger, og at årsaken er at flere blir uføre og pensjonerer seg tidlig.

- Dette er tegn på at det ikke går rett vei i sysselsettingspolitikken. Vi er nødt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Da må bevilgningene til arbeidsavklaringspenger holdes oppe, og tiltakene være tilpasset målet om flere i arbeid, sier Ketil Solvik-Olsen.

Færre omsorgsboliger
FrP er også bekymret for at det vil bli bygget færre omsorgsboliger, siden regjeringen legger opp til å kutte 151 millioner kroner til investeringer til dette.

- Stoltenberg beveger seg stadig lenger unna løftet om 12000 nye omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er en dårlig nyhet for landets eldre og pleietrengende.

Et enstemmig Troms AP gjorde følgende vedtak på representantskapsmøtet 13.mai 2012 :

SAMISK KLASSE I VIDEREGÅENDE SKOLE

Troms Arbeiderparti ber fylkestingsgruppa og fylkesrådet om å sette i gang en utredning med sikte på å opprette en samisk klasse innenfor studiespesialisering på videregående nivå i Tromsø høsten 2013.

Tiltaket må ses i et langsiktig perspektiv hvor Troms fylkeskommune må ta et større medansvar for at det utdannes fagpersonell med samisk språkkompetanse.
Det er stor mangel på personell med samisk språkkompetanse i tilnærmet alle yrkesgrupper. Eksempelvis har vi stor mangel på samisklærere og lærebokforfattere, samt samiskspråklig personell innenfor helse- og omsorgssektoren, politiet og kriminal omsorgen.

På landsbasis er det omlag 430 elever som har samisk som første- eller andrespråk på videregående nivå i dag. Det finnes to statlige samiske videregående skoler, en i Karasjok og en i Kautokeino hvor undervisningen i all hovedsak foregår på samisk. Utover tilbudet på disse to skolene er det kun 110 elever i Norge som får opplæring i samisk som førstespråk på videregående nivå.
Antallet elever i grunnskolen og antall skoler i Troms som tilbyr samisk undervisning er økende. Samtidig ser vi at mange velger bort samisk i løpet av skoleløpet. Det er grunn til å tro at langt flere ville valgt samisk på videregående nivå dersom det fantes en egen klasse for denne opplæringen.
En egen samisk klasse vil være viktig i utviklingen av et helhetlig samisk opplæringsløp I Troms.

Forslagsstiller Gaisi Samepolitiske forum

Ordningen, som tidligere var benevnt Samisk Utviklingsfond, har de siste årene omfattet hele eller deler av 26 kommuner fra Hamarøy og nordover. Både erfaringer opp gjennom årene og evalueringer som er gjort underveis, viser at ordningen har stor betydning for næringsutviklingen i kommunene og at den særlig treffer meget godt for småbedrifter og enkeltmannsforetak som ikke så lett kan oppnå etablerings- eller investeringsstøtte andre steder. Småskalaproduksjon, primærnæringene, kulturnæringer og reiseliv er egne satsingsområder.
5 kommuner i Troms har gjennom de siste år henvendt seg til Sametinget for å komme inn under ordningen.
I forbindelse med behandlingen av Sametingets reviderte budsjett 2012 foreslås det nå at kommunene Nordreisa, Skjervøy, Karlsøy, Balsfjord og Salangen skal tas inn i virkeområdet.
- Det er gledelig at en lang ventetid nå er over. Vi håper på et fruktbart samarbeid på veien videre, og ønsker de nye kommunene velkommen inn i virkeområdet, sier sametingsrepresentant Geir Johnsen Arbeiderpartiet

Sjokkmeldingen som kom etter et samhandlingsmøte mellom kommunene i Hålogaland om prioritering av nye veier i denne regionen, hvor blant annet vår Ordfører Tore Nyseter deltok i sammen med veisjefen var som følger:

(By- tunnelen for den nye E6 i gjennom Narvik sentrum er ikke medtatt i det nye forslaget til Nasjonal Transportplan for 2013- 2023. )

Det som åpenbart var en feil var tydeligvis at ingen av møtedelegatene fra dette Samhandlingsmøtet for samferdsel for denne regionen, hadde tatt seg tid til å sette seg inn i tidligere vedtak om at By- Tunnelen allerede var medtatt i Nasjonal transportplan for perioden 2010- 2019.

Viser til Samferdselsdepartementets Pressemelding, 13.03.2009 Nr.: 42/09

Heldigvis har vår dyktige Ordfører Tore Nyseter tatt tak i dette og fått oppklart denne feilen slik at anlegget for ny E6 i gjennom Narvik sentrum er kommet på rett spor.

Ironien i denne saken er at AP i Narvik har holdt på utredet denne saken i nærmere 30 år uten klart å finne løsninger for ny E6 i gjennom byen.

Narvik sentrum er sterkt trafikkbelastet. Utviklingen av Narvikterminalen/havna til trafikknutepunkt for godstransport, kombinert med øvrig byutvikling, har ført til høy trafikkvekst de siste årene. Mye av godstransporten ut fra Narvikterminalen foregår om natten, noe som er til stor sjenanse for bosettingen langs E6. Års døgntrafikken på E6 gjennom byen er vel 5 000 kjøretøy, og strekningen er ulykkesbelastet i følge våre Samferdselsmyndigheter .
At nå også Veisjefen og vår Ordfører Tore Nyseter har kunnet finne mulige Statlige vei midler illustrerer et unikt samarbeid for å løse denne viktige saken for vår by.

Vedtakene i Samferdsel Dep. Fra 2009 er som følger:
For prosjektet E6 Narvik sentrum kan det være aktuelt med anleggsstart i perioden 2010-2013 dersom dette prosjektet kan finansieres fullt ut ved bompenger. Prosjektet E6 Narvik sentrum

Tabell 10.46 Nøkkeltall og virkningsberegninger E6 Narvik sentrum
Kostnadsanslag 450 mill. kr
Annen finansiering 450 mill. kr
Samfunnsøkonomisk nettonytte - 110 mill. kr
Reduksjon i samfunnets transportkostnader 220 mill. kr
Reduksjon i næringslivets transportkostnader 80 mill. kr
Reduksjon i antall drepte og hardt skadde i gjennomsnitt per år 0-1 personer
Endring i CO2 -utslipp (sml. med forventet situasjon uten tiltaket) - 300 tonn ))

Det foreløpige forslaget i fra vår Ordfører og våre veimyndigheter i følge media går ut på å prioritere kun hoved forbindelsen av E6 mellom Sjømannkirken og Ornes som første byggetrinn.

Etter mitt skjønn burde også en av tverrforbindelsene mellom By- tunnelen og ned mot Trekanten med et parkerings område inne i tunnelen vurderes, og bli tatt med i første byggetrinn.

Veivesenet har tidligere veiutbygginger funnet plass til dyre rasteplasser med båtoppsett o.l. og funnet smidige løsninger for slike anlegg tilknyttet også E6. Dessuten må det sikkert etableres snunisjer i tunnelen. Ved å kombiner dette med en tverrforbindelsen ned i mot sentrum av byen fra tunnelen burde vel være overkommelig i denne sammenheng??

Jeg mener imidletid fortsatt at Hålogalandsbrua må prioriteres nå slik at denne blir påbegynt til sommeren slik den er planlagt. Dette vil være et av de viktigeste prosjekt for at byen for å få rom for vekst og utvikling i fremtiden, med utvikling av Bjerkvik og Øyjord som viktige bydeler for Narvik.

I forrige uke ble det gjort kjent at det er stor interesse for Storfjord Arbeiderfestival som går av stabelen 16.-18.august på Oteren i Nord-Troms. I tillegg til det politiske programmet, har festivalen et stort kulturprogram for alle som vil være med på en stor folkefest i en liten bygd. Programmet består blant annet av artister som musikalsk signaliserer verdier festivalen ønsker å si noe om: Styrken i mangfold og det flerkulturelle Nord-Norge. På programmet finnes derfor alt fra nord-norsk visesang til hardcore rock og joik. Siden festivalen finner sted i Nord-Troms er det naturlig at programmet gjenspeiler både samisk og kvensk kultur. Festivalen varer fra torsdag til søndag.

FLERE ARTISTER VIL BLI ANNONSERT!

MARIA MENA En av nordens mest suksessrike artister har turnert for fulle hus, gjort flere av Europas største festivaler og figurert på hit-listen over størstedel av kloden, med sin distinkte og følsomme stemme. Mena hadde sitt gjennombrudd som 16-åring med låta ”My Lullaby” Etter 22.juli ble Maria Menas tolkning av “Mitt lille land” en viktig låt i en krevende tid. Nå kommer hun altså til Oteren og skal for første gang spille en konsert i Nord-Troms.

LARS BREMNES Lars Bremnes fra Svolvær har utviklet seg til å bli en av våre fremste melodimakere og tekstforfattere. Aller mest kjent er låtene ”Å kunne æ skrive” og ”Fiolina”. Bremnes er kjent for å fremføre musikken med lun og varm stemme, og har tekster som innholder både humor og ironi, melankoli og dybde.

ADJAGAS Siden den kritikerroste debutplata kom ut har bandet rukket å etablere seg ikke bare i Norge, men også i utlandet. De har spilt i land som Irland, Tyskland, Spania, Mexico og Taiwan. Musikken har joik som utgangpangspunkt, men eksperimenterer i sjangere som pop, rock, reggea. Bandet er et av de mest betydningsfulle samiske artistene vi har i Norge med frontvokalistene Sara Marielle Gaup og Lawra Somby.

ROLFFA Rolffa er en samisk band opprinnelig fra Karasjok som gjennom de siste årene har gjort det stort i landsdelen og skaffet seg fans over hele landet med sangene Partyjoik, Toppløs og Hjerteknuser. I 2011 vant bandet Sámi Grand Prix. Etter 22.juli lagde bandet en låta ”Bli med oss” som ble sterk og viktig for mange i den vanskelige tiden.

CAZADORES Rock from up North! Cazadores er et av de mest spennende rockebandene fra nord-norge for tiden. De har gjort seg bemerket med spillejobber over hele landsdelen, og som ukas urørt i P3. De er kjent for å være et forrykende liveband som kommer til å blåse hatten av publikummet på Oteren.

JORD Med flerstemt sang som spesialitet løfter gruppa ”Jord” den kvenske folkemusikktradisjonen til ett nytt nivå. Nyskrevet og tradisjonell materiale skaper en helt egen musikalisk verdi. Språket er meänkieli /tornedalsfinsk, også kalt kvensk. Kvener er regnet som ett av norges minoritetsfolk, og kulturen har sterke røtter i Nord-Troms og Finnmark.

JENS, JONAS OG LISBETH TIL ÅRETS SOMMERFEST

I sommer vil det igjen bli arrangert arbeiderfestival i Troms. Festivalen vil være en god blanding mellom gode politiske debatter og kultur. Politisk vil blikket være rettet mot utvikling og morgendagens Nord-Norge, hvor hovedfokuset vil være på næringsutvikling – hva skal vi leve av i fremtidens Nord-Norge? Det skjer mye spennende i denne landsdelen. Dagens utvikling fordrer også at vi klarer å følge etter med kompetanse – hvordan skape neste generasjons ledere?

Storfjord Arbeiderfestival arrangeres av Troms Arbeiderparti i samarbeid med Storfjord Arbeiderparti, AUF i Troms, Norsk Folkehjelp avd. nord, Fagforbundet, AOF og LO i Troms. Vi ønsker alle våre medlemmer, sympatisører eller andre som er interessert i å delta – hjertelig velkommen til politisk og kulturell fest i Storfjord 17.-19. August.

AUFs sommerdager
15.-17. August vil utelukkende være AUF sin festival. AUF i Troms har invitert AUF i Finnmark og AUF i Nordland sammen med ungdomstillitsvalgte i Fagforeningene i nord på politisk festival sammen med dem. Torsdag 16.08 vil det arrangeres rusfri ungdomskonsert, denne er åpen for alle. Mer informasjon om AUF sitt arrangement vil komme senere.

Kultur
Det kulturelle programmet består av artister som musikalsk signaliserer en del av de verdiene festivalen ønsker å si noe om: Styrken i mangfold og det flerkulturelle Nord-Norge. På programmet finnes derfor alt fra nord-norsk visesang til hardcore rock og joik. Siden festivalen finner sted i Nord-Troms er det naturlig at programmet gjenspeiler både samisk og kvensk kultur. Den kulturelle delen av programmet varer fra torsdag til søndag.

TORSDAG 16.08.2012 – Ungdomkonsert
Rusfritt arrangement

Rolffa
Rolffa er en samisk band opprinnelig fra Karasjok som gjennom de siste årene har gjort det stort i landsdelen og skaffet seg fans over hele landet med sangene Partyjoik, Toppløs og Hjerteknuser. I 2011 vant bandet Sámi Grand Prix. Etter 22.juli lagde bandet en låta ”Bli med oss” som ble sterk og viktig for mange i den vanskelige tiden.

Cazadores
Rock from up North! Cazadores er et av de mest spennende rockebandene fra Nord-Norge for tiden. De har gjort seg bemerket med spillejobber over hele landsdelen, og som ukas urørt i P3. De er kjent for å være et forrykende liveband som kommer til å blåse hatten av publikummet på Oteren.

FREDAG OG LØRDAG 17.-18. 08.2012

Maria Mena
En av Nordens mest suksessrike artister har turnert for fulle hus, gjort flere av Europas største festivaler og figurert på hit-listen over størstedel av kloden, med sin distinkte og følsomme stemme. Mena hadde sitt gjennombrudd som 16-åring med låten ”My Lullaby” Etter den tid har hun hatt en rekke hits. Nå kommer hun altså til Oteren og skal for første gang spille en konsert i Nord-Troms.

Adjagas
Siden den kritikerroste debutplata kom ut har bandet rukket å etablere seg ikke bare i Norge, men også i utlandet. De har spilt i land som Irland, Tyskland, Spania, Mexico og Taiwan. Musikken har joik som utgangspunkt, men eksperimenterer i sjangere som pop, rock, reggea. Bandet er et av de mest betydningsfulle samiske artistene vi har i Norge med frontvokalistene Sara Marielle Gaup og Lawra Somby

Jord
Med flerstemt sang som spesialitet løfter gruppa ”Jord” den kvenske folkemusikktradisjonen til ett nytt nivå. Nyskrevet og tradisjonell materiale skaper en helt egen musikalisk verdi. Språket er meänkieli /tornedalsfinsk, også kalt kvensk. Kvener er regnet som ett av Norges minoritetsfolk, og kulturen har sterke røtter i Nord-Troms og Finnmark

Lars Bremnes
Lars Bremnes fra Svolvær har utviklet seg til å bli en av våre fremste melodimakere og tekstforfattere. Aller mest kjent er låtene ”Å kunne æ skrive” og ”Fiolina”. Bremnes er kjent for å fremføre musikken med lun og varm stemme, og har tekster som inneholder både humor og ironi, melankoli og dybde.

Sikkerhet
Arrangementet både under sommerleiren og under festivalen vil ha høy fokus på sikkerhet. Både sikkerhetsselskap og Norsk Folkehjelp vil bistå under avviklingen av arrangementet. I tillegg er Troms AP i tett dialog med politiet om sikkerhetsopplegget – spesielt under sommerleiren. Foreldre til AUfere som ønsker å være med i helga under arrangementet er selvsagt hjertelig velkommen.

Politikk
Det er tydelig at vårt prosjekt allerede har skapt begeistring, også nasjonalt.
Statsminister Jens Stoltenberg, Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Torvald Stoltenberg, Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen, AUF-leder Eskil Pedersen, LOs Gerd Kristiansen og
Norsk Folkehjelps Liv Tørres er noen av de som allerede har bekreftet sin ankomst, men vi er rimelig sikker på at det ikke stopper med dem.

Les mer på www.storfjordarbeiderfestival.no

Pressekontakt:

_Cecilie Terese Myrseth, festivalkoordinator
901 50 271 / cecilie.myrseth@gmail.com

Mari Siljebraathen, leder AUF i Troms
45483791_

Nå har damene gjennomført sine peelinger for å få fornyet huden, så nå er det pleiende behandling av huden som gjelder.

Vedlikehold
Wenche har nå begynt å pleie sin hud rundt øynene med Fillast kremen Puffy eyes and circles, denne kremen reduserer poser, mørke ringer og linjer. Hun bruker også et serum fra Tebiskin som heter gly-c strong, dette er en hjemmepeeling for å holde vedlike den behandlingen hun har fått i salongen her på Oasen Spa.

Solbeskyttelse
Det er forhåpentligvis snart sommer og sol, så nå er det dagkrem med solfaktor som gjelder fremover!! Her er det Carita dagkrem/solkrem med faktor 50 til ansikt og øyekremen med faktor 15, som jeg anbefaler på det sterkeste. Dette er produkter med super kvalitet og som kombinerer antirynke og solbeskyttelse. Dette er altså produkter som inneholder alt, slik at du ikke trenger andre kremer under. Et serum fra samme merke vil derimot forsterke produktets virkning.

Hjemmeprodukter
Kjersti fortsetter å bruke sine produkter fra vår medisinske serie Syncroline og Therproline, som er beregnet på en sensitiv kombinert hud. Hun klarer nå holde huden balansert og stort sett fri for utbrudd, og det er vi fornøyd med.

Tatovering av eyeliner
Begge damene har nå fått tatovert eyeliner på øvre øyelokk, og det kommer en liten filmsnutt som viser denne behandlingen snart. Når damene er ferdig tatovert blir det også lagt ut før og etterbilder, slik at derer får se forskjellen. Dette er en populær tatovering som markerer øynene og du slipper den daglige opptegningen når du har dårlig tid på morran….

Ikke vondt å tatovere
Alle som får denne tatovering blir overrasket over hvor lite vondt det gjør å få utført den, for de har gruet seg litt på forhånd. Man kjenner en vibrasjon av pennen og det kan kanskje svi litt hvis man må gå over flere ganger, men for de aller fleste er det ikke vondt.. Vi har en meget god bedøvelse som påføres før og under behandlingen, så det er ikke noe å grue seg til. Det mangler to påfyllinger før damene er ferdig tatovert og dette er noe alle får inkl. i prisen. Farven vil muligens tape seg litt med årenene slik at det må fylles på litt ekstra farve, men som regel tar det 2-3 år før dette er nødvendig.
Kan absolutt anbefales for en enklere hverdag !!

Hvilken farve passer?
Kjersti har fått en mørk brun tatovering og Wenche en sort farve. Valget av farve velges ut fra hudfarv, hårfarve, og øyefarve. Siden Kjersti er lys og fager har vi valgt en mørk brun for henne, men det kan hende at vi går over til sort på runde 2.
Wenche er en flott dame med mørkt blondt hår og en litt mer gylden hudfarve, så derfor er sort en riktig farve på henne. Vi har også en farve som heter strong black for de som vil markerer øynene enda

De siste tiders oppslag der samiske forlagene klager på konkurranse fra norske forlag innen læremiddelproduksjon, har ført til at vi må spørre oss om dagens ordning har sørget for at forlagenes egeninteresse har større fokus enn den samiske eleven.

Samisk læremiddelproduksjon har eleven i fokus og skal alltid ha eleven i fokus. Den samiske eleven er vår kunnskapsproduksjon i skolen og representerer således vår samiske fremtid. Dette er og kommer fortsatt til å være Sametingets holdning i samisk læremiddelproduksjon.

Gjennom utlysning av våre midler kan alle forlag søke til produksjon av samiske læremidler og konkurrerer på likt grunnlag gjennom kvalitet. Vi ønsker å gi det beste til den samiske eleven og dermed vil verken samisk eller norsk fortegn foran forlag ha betydning for søknadens behandling, men kvalitet på produktet er det avgjørende kriteriet.

For å opprettholde samisk fagkompetanse hos de samiske forlagene har Sametinget en forlagsstøtteordning for de samiske forlagene. Denne ordningen tilkjennegir ikke støtte til norske forlag selv om disse skulle få tilskudd til læremiddelprosjekter. Dette er nettopp gjort fordi vi erkjenner at samiske forlag er forholdsvis små og har behov for ekstra støtte til å bedrive kompetanseoppbygging innen forlagsbransjens områder, og kanskje først og fremst innen samisk læremiddelutvikling. På denne måten sørger vi for at samiske forlag har et generelt konkurransefortrinn i forhold til norske forlag når man søker midler til læremiddelproduksjon. Men det er opp til forlagene å benytte seg av denne ordningen på en slik måte at dette kommer til gode til både den samiske eleven og til de samiske forlags fortrinn i vårt kunnskaps- og konkurransesamfunn.

Sametingets elevfokus i læremiddelpolitikken er så sterk at selv kommunenes økonomiske ansvar for å sørge for samiske læremidler til den samiske eleven falt da Sametinget vedtok at samiske læremidler skal være gratis. Forlagene får forhåndsbetalt for alle læremidler som sendes til fylkeskommunene, kommunene og deres skoler gratis. Dette er ikke gjort fordi Sametinget har et sterkt ønske om å sponse fylkeskommunale og kommunale budsjetter mange ganger større enn vårt eget. Men beslutningen er kommet som et resultat av at eleven er viktig og intet skal være til hinder for at den samiske eleven til en hver tid har de seneste produserte samiske læremidlene til rådighet.

De samiske forlagene er et viktig verktøy for å sørge for samisk kunnskapsproduksjon i skolen, men vi kan ikke glemme at den samiske eleven er selve målet for den samisk læremiddelproduksjonen og dermed også hovedfokuset i læremiddelpolitikken.