Fredsprisvinner Martti Ahtisaaris organisasjon Interpeace har over en periode på 8 år mottatt opp mot 100 millioner fra den norske stat, gjennom Utenriksdepartement (UD), står det i lørdagens Dagblad.

Norge har i flere år vært en av de viktigste bidragsyterne til fredsprisvinnerens organisasjon.

I 2008 var det bare EU-kommisjonen som ga mer enn Norge.

I fjor fikk Interpeace bevilget alle de pengene de ba om fra Norge – til sine operasjoner i Israel/Palastina, Rwanda/Burundi, Somalia og Øst-Timor, tilsammen 16,7 millioner kroner.

I dagens leder i Fremover (9. mars) står det «N-Norge må ikke sove»!

Regjeringen garanterer ikke lenger for det store løftet samferdselssektoren ble lovet i neste tiårsperiode i Nasjonal Transportplan (NTP).

Regjeringen gikk høyt ut med fagre samferdselsløfter i valgkampen. NTP ble i fjor sommer omtalt som et «stort samferdselsløft i nord»..

Joda, vi har registrert at finansministeren kommer med utspill om at det nå må spares, vi kan ikke bruke uhemmet av våre sparepenger lenger (les oljefondet)!

Spørsmålet som ofte stilles er; hvordan kan Norge til enhver tid yte maksimalt til hendelser som skjer rundt om i verden, vi gir i øst og vest, til alle mulige organisasjoner og bevegelser, og virker det som, uten å stille kritiske spørsmål til pengebruken..

Når det skal investeres i vår eget land, må en alltid gjøre nøye prioriteringer og nøkternhet er et krav. Hvorfor er det slik?

Norge ligger nesten på vendenstoppen i å gi, og det bør vi være stolt av!

Det som gir en ekkel bismak, er hver gang myndighetene går tilbake på sine løfter om å investere i vårt eget land; vi må vente med å bygge veier og bruer, infrastruktur er visst ikke like viktig her til lands som det er i utlandet….

Kvensk ungdomsnettverk – Kveeninuoret ble stiftet som ungdomsorganisasjon for Norske kveners forbunder. Formålet til kveeninuoret er å revitalisere den kvenske kultur og å styrke det kvenske språkets stilling blant kvensk ungdom.

Internettsidens adresse er: http://ungdom.kvener.no/

23. februar i 2008 ble Kveeninuoret (Kvensk Ungdomsnettverk) stiftet på et møte i Oslo. Leder i Kveeninuoret, Katriina Pedersen fra Vestre Jakobselv, sa den gang at formålet med nettverket var å revitalisere kvensk kultur, å styrke bevisstheten om den kvenske kulturen blant ungdom, og å jobbe for at det kvenske språket ikke skulle bli utryddet.

I etablerings erklæringen står det:

Gjennom offentlig godkjenning av kvenene som nasjonal minoritet i Norge i 1999, er språket kvenene snakker, godkjent som minoritetsspråk i Norge. –Tiden er i ferd med å renne ut!

Vi i Kveeninuoret ser at morsmålet vårt dør ut, og vil jobbe opp mot regjeringen for å få satt i gang tiltak for å revitalisere det kvenske språk.

Læremiddelutvikling, språkopplæring for voksne, kvensk kulturfond og undervisning i kvensk i grunn-og videregående skoler er noen av de tiltakene som vi mener kan være med å forhindre at den gammele kulturen dør ut. I tillegg vil vi i Kveeninuoret ta et ansvar for å spre informasjon om det kvenske folk og vår historie blant norsk ungdom.

Leder Katriina Pedersen fra Vestre jakobselv

Det blir Kvenske kulturdager i Alta 18. – 21. mars, under Borealisfestivalen.
Det blir filmkveld, salg av kvensk mat, konsert, foredrag, stand, fotoutstilling, gudstjeneste mm.

Foreløpig program (med forbehold om endringer):

I forkant av dagene skjer følgende:

Onsdag 10. mars
kl 10-12, Amfi:
Alf Nilsen-Børskog signerer sine bøker. Mulighet for å kjøpe alle bøkene, også den siste diktsamlingen.

Torsdag 11. – lørdag 13. mars
Winter Garden Party:
Kom på Winter Garden Party og kjøp “kvensk tapas” og opplev alt det spennende der. Hagen åpner torsdag kl 20 og er åpen fra kl 11 – 23 fredag og lørdag. Alle rettigheter.

Torsdag 18. mars:
Filmkveld på kinoen, gratis arrangement:
Kl 17 Åpning
kl 17.15 – 17.40:
Jakten på Soria Moria (premiere og -markering, barne-/ungdomsfilm), Anstein Mikkelsen og Monika I. Hansen
KL 18.00 – 18.30
Karine ja kadonu loru (barnefilm) av Anstein Mikkelsen
18.45 – 19.15
Mie halvan kotia (Mona Mörtlund)
19.30 – 20.10
Hjertespråket (dokumentar, Sirkka Seljevoll), møte med Sirkka Seljevoll i forkant
20.30 – 21
Twin Trek (dokumentar, June Chua)
21.15 – 22.15
Norges kväner (fakta, Greger Grönquist)

NB! Endringer i tidspunkter kan forekomme, da vi tilpasser til eventuell innkomst av vinner av Finnmarksløpet :-)
Salg av kaffe, kaffeost, t-skjorter, bøker etc på kinoen.

Fredag 19. mars:
Fotoutstilling i lavvoen på Winter Garden Party
kl 14 Presentasjon av workshop av ungdomsarbeider

kl 17 Amfi:
Foredrag om kvenske navn i og langs Altaelva.

Konsert på Sentrum Scene kl 20 – 23
Elever med finsk som 2. språk
Agnes Eriksen
Daleng & Dahl (Jan og Cille)
Jord fra Tårnedalen

Lørdag 20. mars:
Stand på Amfi med mini-konserter, salg av t-skjorter, bøker etc

Søndag 21. mars:
Kvensk gudstjeneste i Alta gamle kirke kl 11

Facebook-event

Ifølge Framtiden i våre hender har det norske kjøttforbruket økt med 51% siden 1989, og i 2008 lå det på hele 82 kg per person årlig.
Det er flere gode grunner til å bremse denne utviklinga, og om mulig snu den helt og få til en nedgang i vårt kjøttforbruk.

1. Frigjøring av jordbruksareal til mer effektiv matproduksjon.

Verdens befolkning er i økning, FN regner med at vi skal være ca 9 milliarder mennesker innen 2050. Det er et betydelig antall, og det krever betydelige mengder mat for å fø på alle disse menneskene.
Man får langt flere kalorier – og for mange matvarer langt mer protein og fett – ut av samme areal med vegetarisk mat. Jo mindre kjøtt vi spiser, jo lettere blir det derfor å skaffe nok mat til hele verdens befolkning, i dag og i framtiden.

2. Forhindring av avskoging, og beskyttelse av ville dyr og planter.

Fordi vegetarisk mat er mindre arealkrevende, gir mindre kjøtt mindre press på å utvide jordbruksarealet. Dermed blir mindre skog hogget, og færre savanner og våtmarker vil bli pløyd opp. Dermed beskytter man de ville dyrene, insektene og plantene der mot utryddelse.

Husk at 2010 er FNs internasjonale Naturmangfoldår!

3. Mindre kjøtt gir mindre forurensing.

Produksjon av animalsk mat står for 18 % av de globale klimagassutslippene, mer enn all veitransport til sammen. De største delene er lystgass fra fôrdyrkingen, metan (”raping”) fra drøvtyggere og CO2-utslipp fra hugging av skog til beite og fôrdyrking. CO2 fra fossil energi til kunstgjødselproduksjon, transport og foredling utgjør kun en mindre del. Kjøttproduksjon er også en betydelig kilde til vannforurensing, spesielt med nitrogen og fosfor (som kan gi algevekst og oksygensvinn i vannet), men også av sprøytemidler og sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Produksjon av vegetarisk mat forurenser langt mindre og produserer langt mindre klimagassutslipp enn animalsk mat, om en ser på mengden mat produsert kontra utslipp og forurensning.

4. Mindre kjøtt er bedre for dyrene.

Jo færre dyr som oppdrettes og slaktes, jo færre dyr blir utsatt for smerter og stress. Mindre kjøtt reduserer også matutgiftene, slik at du får råd til å kjøpe mer økologisk og dyrevennlig mat, som koster litt mer å produsere.

Så hva gjør vi?

En god start er å innføre en kjøttfri ukedag.
FNs klimapanel har beregnet at en person som erstatter en vegetarrett i uka med en kjøttmiddag, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. Hvis alle nordmenn gjør dette, tilsvarer det utslippene til 360.000 biler.

Det er ikke vanskelig! En gjennomsnittlig nordmann forbruker drøyt 200 gram kjøtt om dagen. Det er omtrent en pakke med salami.

Join Meat Free Monday på Facebook

- Jon/www.induplo.net

Etter fire, flotte uker hvor trening og ny livsstil har stått i fokus, fikk jeg meg plutselig en liten nedtur. Med unntak av at kroppen fikk pulver-sjokk den første uka, har alt gått veldig greit inntil da. Jeg trente mange ganger i uka og motivasjonen ble bare bedre og bedre. Zumba var jo bare supergøy, vibrasjonstreninga effektiv osv.
Men så kom nedturen. I forrige hadde jeg en kvart billion ting jeg måtte gjøre, så det endte med at jeg ikke tok meg tid til å gjøre annet enn å tenke på at jeg burde ha vært på trening.

Så ja, jeg innrømmer det gladelig. Jeg trente bare en dag i forrige uka, og da var til og med det noe halvhjertet. Den typen trening hvor svingene kuttes og repetisjonene er daffe. For da tenkte jeg på at jeg ikke hadde tid til å trene, siden jeg fortsatt hadde en haug med andre ting å gjøre.

I tillegg sto vekta helt i ro, jeg følte meg slapp og det meste var egentlig bare galt.
Planen var jo at denne uka skulle alt bli så mye bedre, men så har jeg hatt en billion ting å gjøre denne uka også. Nå har jeg imidlertid bestemt meg for at det nok sutring. I kveld skal jeg komme meg på trening – uansett, og jeg skal være superflink. For sånn er det med den saken.
I går hadde jeg treningsveiledning, hvor jeg fikk et nytt program på vanlige treningsapparater. Så i kveld er planen å teste ut det nye programmet.

Da jeg sto opp i morgen sa jeg til meg selv: Ok, jeg har vært flink i fire uker og daff i ei. Det betyr fire skritt frem og ett tilbake. Derfor ser jeg heller på det positive; at jeg faktisk har fulgt opplegget når det kommer til mat. Så det er jo ikke sånn at noen skade har skjedd; jeg har bare ikke vært så flink som jeg burde.
Planen videre er derfor å gå over til å spise ett måltid mat om dagen, trene styrketrening tre ganger i uka og kondisjonstrening minst en gang. I tillegg skal jeg gå tur med gøy musikk på øret.

I går fikk jeg for øvrig sertifikatet, så nå blir jeg enda mer mobil. Det betyr at jeg kan suse mellom trening og turområder i ukene som kommer, samt at jeg blir mer effektiv og får mer tid til å trene.
Det er dessuten på tide å utvikle mine kokkekunnskaper, så i går var jeg på handletur. Nå er derfor kyllingfilet, laks, ørret, torsk, sei, biff og grønne grønnsaker kjøpt inn. Så nå skal det trikses og mikses med matlaging!

Vi blogges!

LES OGSÅ: Zuuumba-time
LES OGSÅ: En pulverspisers morsdagsforberedelser
LES OGSÅ: Hvordan det gikk etter første uke
LES OGSÅ:Vurderte å sjele godteri fra småunger

En av bivirkningene jeg merker etter å ha startet på Easylife-kurset, er at jeg våkner tidlig om morran – uthvilt og opplagt. Det har ikke akkurat vært mitt tema tidligere! Men det er som forventet – når man får i seg alle de næringsstoffene man trenger, trener regelmessig og helsen forbedres for hver dag som går, må jo NOE negativt skje. Og for en som trives godt med 7-8 timer søvn pr. natt (eller helst mer), er vel det å våkne av seg selv, frisk og opplagt, klokka 06:50 svært så negativt.

Eller?

Resultat hittil
Jeg har tidligere nevnt at en av de tingene som fikk meg til å begynne på Easylife-kurset var legens klare og konsise beskjed i fjor sommer om at jeg måtte gjøre noe (“og du begynner i dag”). Her om dagen var jeg innom for en kjapp sjekk for å se hvordan status er. Og status er meget hyggelig lesning!
* kolesterolnivået er senket
* blodtrykket har gått ned
* jeg slipper å begynne med blodtrykksmedisin
* resten av prøvene viser også positive trender

Men så kommer det viktigste:

JEG ER 20 KILO LETTERE ENN I SLUTTEN AV JANUAR!!

Det er et fantastisk resultat på så kort tid! Og gjett om det merkes! Særlig på klærne. Plagg som jeg tidligere følte meg komfortabel i er nå blitt så store at de ikke kan brukes om man ønsker å se sånn noenlunde anstendig ut. Jeg har skjært av bortimot 15 cm av beltet, jobbskjorta begynner å bli temmelig romslig…

Og i morgen er det trening igjen, etterfulgt av kurskveld på Modus. Tro om Monica har med oppskriften på vaflene hun har lovet oss? :)

PS: Det jeg savner mest i matveien nå, er ei god brødskive. Men forrige uke fikk vi oppskrift på proteinbrød av Monica, og det smaker aldeles nydelig! I går laget jeg omelett med vårløk, skinke og litt revet parmesan. Med to skiver proteinbrød under! NAM!

Nye Easylife-kurs starter snart opp! Har du lyst til (og behov for) å gjøre noe positivt for deg selv, helsa di (den er faktisk viktig…) og humøret? Ring Modus og meld deg på! Det verste er dørstokkmila, eller sofarævmila som jeg kaller den. Nemlig å komme i gang. Etter første kurskveld og første trening er du i gang, og da går det VELDIG lett! Du får full oppfølging den første tiden på trening, og tro meg: Det er veldig, veldig lett å finne motivasjon. De to første ukene vil være nokså tøffe, men de går fort! Og etter det kan du spise masse deilig, sunn mat (jada, det GÅR faktisk an å lage gourmet-mat og allikavel være sunn!!!).

Jeg har alltid vært bedagelig anlagt…. okay, la meg si det rett ut: lat. Og trening har “ikke vært noe for meg”. Jeg har i mange år tenkt “bare jeg spiser rett, får jeg den vekta jeg skal ha”.
FEIL!
Trening er deilig! Å komme sliten hjem og ta en varm dusj, etterfulgt av 15 minutter på kjøkkenet før jeg kan kose meg med en deilig middag og slappe av – DET er En God Ting!

Men husk én ting: Det nytter ikke å være negativ til noe som helst dersom du skal forandre noe ved deg selv. Du er et vanedyr, mer sta enn en katt som ikke vil ut i regnet. Kroppen din kommer til å protestere vilt og uhemmet når den ikke får sin ukentlige rasjon usunt digg.
Derfor må du finne de positive tingene, blåse dem opp slik at de kveler de negative tingene. Du må sette deg små mål, og du må flytte fokus fra delmål til delmål mens du innimellom kaster et blikk opp på det STORE målet ditt!

Det er ingenting som tilsier at DU ikke skal kunne lykkes. Du er et fantastisk menneske som har ubegrenset potensial til å oppnå nettopp det du ønsker! Om du er villig til å legge ned innsats, er det ingenting du ikke kan klare! For tenk på dette: I det store universet, som nesten er uendelig, og akkurat nå – i dette flyktige øyeblikket av universets liv: Akkurat DU er til! Utnytt din sjanse til fulle, for du er unik og enestående!

Lykke til, og velkommen til Modus eller et treningssenter nær deg! :)

LES OGSÅ: Ukene går!
LES OGSÅ: Atter kjøtteter!
LES OGSÅ: Første steg er tatt
LES OGSÅ: Dørstokkmila part deux
LES OGSÅ: Det går likar no
LES OGSÅ: Frivillig selvplaging

Troms Arbeiderparti ser med bekymring på kvaliteten av vegvedlikeholdet, samt at driftsutgiftene for vegene har økt kraftig i de siste år.

Troms Arbeiderparti er kjent med at konkurranseutsettingen av vegvedlikeholdet evalueres, og imøteser utfallet av denne.

Troms Arbeiderparti ber fylkesråd og regjering jobbe for å få til et kvalitetsmessig bedre vegvedlikehold, samt innføre ordninger som gjør at man får kontroll over kostnadsveksten.

Uttalelsen er vedtatt på Troms Arbeiderparti sitt årsmøte 20. – 21. februar 2010

- Uten dyktige teknologer stopper Norge -

For å overleve må HiN fortsatt ha som hovedmål: å utdanne teknologer på bachelor- og masternivå som næringslivet etterspør. Uten studenter er det ikke liv laga for HiN. For å lykkes må det her legges vekt på profesjons- og næringsrettet utdanning innenfor fagfeltene: bygg og anlegg, maskin, elektroteknikk/sterkstrøm og data/IT. Det er spesielt innenfor disse fagområdene næringslivet har et enormt behov etter teknologer som skal overta og videreutvikle landet etter den store gruppen som nå holder på å forlate sitt yrkesaktive liv og som tidligere var med på å bygge opp det teknologiske Norge.


Utfordring

Utfordringene frem mot 2015 er ikke penger eller gode prosjekter, men å få tak i dyktige medarbeidere (teknologer) som tilfredsstiller de stadig strengere nasjonale- og internasjonale kompetansekrav bl.a. gjennom nye EU’direktiver.

Bare innenfor bygg og anlegg vil det på landsnivå være behov for minst 500 bachelor og 400 master pr år som skal være med å forvalte mer en 500 mrd. kr pr år og mer enn 300.000 sysselsatte.

I dag er byggstudiet ved HiN det eneste studiet i Nord-Norge innenfor bygg og anlegg på bachelor- og masternivå. Med sine over 200 studenter er bygg den største studieretning ved HiN og har siden 1970 uteksaminert mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen.

For HiN er det ikke organiseringen som skaper dagens rekrutteringsproblem, men hovedproblemet ligger hos HiN’s underleverandør de videregående skoler som i virkeligheten er blitt et nasjonalt konkursbo.

Fyrtårn

HiN må være et fyrtårn som sprer kunnskap, både grunn- og ny forskningskunnskap til våre studenter (kommende teknologer) og til næringslivet i nord både i Narvik, gjennom nettundervisning og mulige studiesentre spredt rundt i landsdelen. HiN må ut i landsdelen for også der å tilby ordinær studium på bachelor- og masternivå, samt videreutdanning og EVU.

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

Tiden er moden til at høyere utdanning i nord river gamle grenser og barrikader og fortsetter den gode prosessen som har skjedd i Tromsø. Vi kan ikke vente på å se hva andre gjør. Jeg er redd for at dersom det siste skjer, så vil vi alle små utarmes og tilslutt styres med ”den gylne pisk”.

Når gamle ærverdige og internasjonale anerkjente NTH ikke klarte å stå som en selvstendig institusjon og ble fusjonert med NTNU tror jeg at det bare er et tidsspørsmål til HiN blir tvunget under en eller annen nord-norsk paraply.

I nord slutter vi ikke å ”krige” før alle høgskoler og universitet kommer under en felles paraply: Universitetet i Nord-Norge. Inntil da er det nødvendig at vi blir detaljstyrt av formyndere fra sør.

Videregående skoler

En internasjonal undersøkelse viser at elever ved de Norske videregående skoler gjør det svært dårlig i matematikk. Dette er meget dramatisk for næringslivet og utvikling av Norge. Derfor ligger den største utfordringen i de videregående skoler å motivere elevene til å velge også de ”tunge” fag og ikke bare velge lettveier til studiekompetanse og dermed utdannes til arbeidsledighet.

Av de 92.000 som det siste året søkte opptak i høgere utdanning gjennom samordna opptak var det bare ca 5 % som var kvalifisert til og begynne på en teknologiutdanning i Norge. Det kan antas at prosentandelen er noe lavere i nord.

Å være elev ved videregående skole er en heildagsjobb, som vårt samfunn koster på våre ungdommer. Skolegangen må ikke gjennomføres, som et venstrehåndsarbeid. Dessverre har mange av elevene en nesten heildagsstilling på si under skolegangen, og er mest opptatt av svært kortsiktige mål. For å få opp studenttallet innenfor teknologi er det her i de videregående skoler at utfordringene ligger. Det må gjøres en innsats for å motivere ungdommene til å velge fagkombinasjoner, slik at de blir kvalifisert til å begynne på en teknologiutdanning.

Motivasjon bør skje gjennom å tilby gode læringsopplegg, næringslivet må synliggjøre sitt behov og ungdommene må skjønne at om de ser 20 år frem i tid, så er det nødvendig med en god og sikker fagutdannelse.

Ungdommene må bevisstgjøres, om at det er de som har ansvarer for sin og vår felles fremtid under mottoet: ”Kunnskap skal styre rike og land”.

Det er her i de videregående skoler, den største utfordringen ligger og ressurser må brukes for å bygge opp kunnskapsnivået i landsdelen og ikke i å bygge opp x-antall universitet. Her har skoleeierne fylkeskommunene og rikspolitikerne et spesielt ansvar som de må ta alvorlig.

Se også:
Norge nesten på jumboplass innenfor realfaglig kompetanse
Vil spre HiN over hele Nord-Norge
Sør-Troms Regionråd støtter Høgskolen i Narvik i fusjonsdebatten
Som løsgjengere blir vi for små
Rekruttering 2010: ET NYTT KRAFTTAK

Unge arbeidstakere har lett for å bli utnyttet i arbeidslivet. Troms Arbeiderparti aksepterer ikke at unge får dårligere lønns- og arbeidsvillkår enn de har krav på.

Det norske arbeidslivet er et organisert arbeidsliv hvor vi har lover og regler som må følges av både arbeidsgiver og arbeidstaker. Gjør din plikt og tjen din rett er et viktig prinsipp. Det er særdeles viktig at ungdom er klare over hvilke rettigheter de har og at Troms Arbeiderparti bidrar til dette, samt at man er en pådriver for at flere organiserer seg.

Vi ser flere eksempler på at ungdom blir utnyttet i det norske arbeidslivet enten ved å bli tilbudt dårligere lønns- eller arbeidsvilkår eller ved at de blir offer for brudd på HMS. Troms Arbeiderparti må alltid være en pådriver for å bedre arbeidernes stilling i arbeidslivet og ivareta deres rettigheter, likeledes deres plikter.

Troms Arbeiderparti mener at

• 0%-stillinger og ren prestasjonslønn skal forbys

• Arbeidsmiljøloven må bli bedre kjent blant ungdom i Troms

• ufaglært arbeidskraft skal bli tilbudt videreutdanning og kompetanseheving gjennom arbeidsplassen sin

• det må settes inn raske og effektive tiltak for å innføre lovfestet rett til læreplass

• ungdomsgarantien må inneholde en garanti om tilbud innen 3 måneder

Uttalelsen er vedtatt på Troms Arbeiderparti sitt årsmøte 20. – 21. februar 2010

Er kommet til “halvfart” i programmet, det betyr at jeg spiser 2 måltid om dagen (fett og proteiner) + mine 3 poser. Nå går det virkelig bra, deilig å kunne spise deilig mat, og nyte den, samtidig som jeg fortsetter å gå ned i vekt.

Bacon er bare nydelig, deilig, sprøtt og salt. Nam, nam.
Laget en deilig rett her om dagen, slik gjorde jeg det:
Rullet bacon rundt en kyllingfilet, med masse chilli og urter. Stekte den i ovnen, når den var ferdig hadde jeg hjemmelaget hvitløksmør over. Helt himmelsk.

Treningen er jeg som sagt godt igang med, nå er det bare deilig, men tungt. Noen ganger føler jeg meg som en elefant, hvis det er trening som jeg ikke har gjort før. Men det går bedre og bedre, kjenner at kroppen begynner å kom i rette modus.
Jentene på Friskhuset er utrolig flink, de gjør at timen går utrolig fort. Høy og fengende musikk, det kan jeg like.
Har ikke prøvd alt av trening de har på programmet, men det skal jeg gjøre.

Har forsøkt meg på BOSU Pilates og Yoga i uken som har gått, og får å si det sånn, jeg kjente muskler som jeg ikke trodde jeg hadde. :)

Er utrolig glad for at jeg begynte på Xtravaganza, dette er noe som virkelig fungerer. Ann-Merethe er ei utrolig dyktig og inspirerende dame.

Anbefaler dette til alle.

Høyres kvinneforum har nylig foreslått å vrake dagens ”fedrekvote”, hvor en del av den samlede foreldrepermisjon er forbeholdt far. De begrunner dette med at foreldrene skal ha full valgfrihet med hensyn til fordelingen av permisjonen.

Bakgrunnen for forslaget er at de ikke ønsker en situasjon hvor barnefar blir tvunget til å ta ut deler av foreldrepermisjonen istedenfor at barnemor gjør det. De argumenterer også med at dette for mange familier utgjør et økonomisk tap for familien som sådan, idet menn fortsatt som oftest har den største inntekten.

Vi mener Høyres kvinneforum her ikke bare undervurderer farsrollen og dagens fedre, men også glatt overser det egentlige problemet.

Vi er imot en reversering av dagens regelverk. Innføring av såkalt ”tvungen fedrekvote” har vært en suksess i den forstand at stadig flere fedre blir hjemme med sine barn. Dette har vært en ønsket utvikling, og selve formålet med tiltaket. Samtidig har farsrollen – også når barnet er nyfødt – fått en helt annen status og betydning. Det er nå stadig større aksept blant arbeidsgivere for det faktum at menn ønsker å ta ut mer foreldrepermisjon. Vi mener at dette er en riktig utvikling og en seier for likestillingen – både i den private sfære og i arbeidslivet.

I følge tall fra NAV er nå så mange som 15 % av fedrene også hjemme utover den lovpålagte perioden. I en undersøkelse gjort av VG nylig mener over halvparten av de spurte at familiene selv bør få bestemme hvordan de vil fordele permisjonstiden. De spurte erkjenner imidlertid at en reversering av regelverket vil bety at man går tilbake til at det i hovedsak er barnemor som benytter permisjonen.

Debatten rundt deling av foreldrepermisjonen synliggjør imidlertid et problem som Høyres kvinneforum(!) heller burde fokusere på; nemlig de store lønnsforskjellene det fortsatt er mellom menn og kvinner.

Vi mener at det istedenfor å reversere ordningen må fokuseres på likelønn mellom menn og kvinner, herunder særlig fokus på at typisk lavtlønnede kvinneyrker må prioriteres i fremtiden. Videre må menn på sikt få selvstendig opptjening for sin foreldrepermisjon, og en større del av permisjonen må forbeholdes hver av foreldrene.

De fedre som ønsker å ta ut mer permisjon enn det som er ”vanlig” kan møte press både fra samfunn, arbeidsgivere og mødre. En kvote forbeholdt far handler derfor ikke om tvungen permisjon, men om den enkelte fars rett til å ta ut mer permisjon – noe som på sikt kan gi våre barn en rikere og mer balansert oppvekst!

Av: Tone Marie Myklevoll, leder Forum Arbeiderlag og Ragni Løkholm Ramberg, organisatorisk nestleder Forum Arbeiderlag

Arbeidet med Tromsø i 2018 avdekket et gap i idrettsanleggsinfrastrukturen mellom Nord-Norge og Sør-Norge. I tidsrommet 1894 til 2009 er bare 1 av 110 internasjonale mesterskap blitt avviklet i Nord-Norge. Det bør derfor gjøres et løft innenfor idretts- og anleggssiden i nord. En idrettssatsing som går utover de rammene som kommer landsdelen til gode gjennom spillemidlene og som kan gjøre det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i framtiden.

Det bør være et viktig prinsipp at det skal være likeverdige forhold på idrettssiden i Norge. Barn og unge bør ha de samme mulighetene under en oppvekst i Nord-Norge som i andre deler av landet. Slik er det ikke i dag, derfor trenger vi en idrettssatsning i Nord-Norge.

Anleggsløft i Nord-Norge

Norsk idrett finansieres i dag med overskuddet i de statlige pengespill. Det er vanskelig å se hvordan en framtidig utvikling av folkehelse og en framtidig satsing på toppidrett i Nord-Norge skal kunne gjennomføres uten at idrettsspørsmål blir en del av den politiske beslutningsprosessen og ikke bare et resultat av befolkningens spilleglede og / eller spillegalskap.

Et anleggsløft for idretten i nord må derfor tilføres ressurser i de ordinære politiske beslutningsprosessene. Dette kan gjøres ved at enkelte anlegg prioriteres over statsbudsjettet for eksempel i tilknytning til utbygging av statlige institusjoner i landsdelen.

Kompetansesenter innen idrett

Universitetet i Tromsø har tatt initiativ til å etablere et kompetansesenter for idrett og helse. Visjonen er å drive et regionalt kompetansesenter for idrett og helse som både kan betjene idretten og helsetjenesten og supplere forskningen og idrettsutdanningen. Senteret skal bli et nasjonalt ledende kompetansesenter for blant annet kartlegging av skader, testing av fysiske ressurser, helhetlig treningsveiledning, rehabilitering og ballspillanalyse.

Ved siden av å tilrettelegge for en toppidrettsatsning i landsdelen vil et slikt kompetansesenter være en betydelig ressurs for utviklingen av folkehelsa. Det synkende aktivitetsnivået i befolkningen er bekymringsfullt fordi fysisk inaktivitet er en risikofaktor for sykdomsutvikling og flere helseplager, og fordi dette også rammer sosialt skjevt. Kunnskap om disse forholdene og de positive helseeffekter regelmessig fysisk aktivitet gir i form av redusert sykelighet og dødelighet, er viktig. Ny kunnskap på dette feltet vil også kunne bidra i behandlingen av ulike tilstander og sykdommer, samt i rehabilitering etter sykdom og skade. Et kompetansesenter for idrett vil bli et ressurssenter for kunnskap om disse forholdene.

Studietilbud innen folkehelse og toppidrett

Med bakgrunn i dette må det utvikles et studietilbud innen idrett og fysisk aktivitet knyttet til universitets- og høgskolene i Nord-Norge som kan bidra til å utvikle både folkehelsa og toppidretten i landsdelen. Et slikt tilbud vil blant annet omfatte testing av idrettsutøvere, forsknings- og utviklingsarbeid, kombinasjon av toppidrett/studier, testing av toppidrettsutøvere og toppidrettsforskning.

Nasjonale anlegg og internasjonale idrettsarrangement

Det siste året har det også blitt satt i gang et samarbeid mellom de tre nordnorske idrettskretsene om å lage en plan som skal gi en oversikt over mulighetene for å avvikle større idrettsarrangement i Nord-Norge. Det viktigste formålet med dette arbeidet er å se på hvilke muligheter Nord-Norge har for å være arrangør for mesterskap innenfor Barentsregionen og andre internasjonale mesterskap. Arbeidet skal gi en oversikt over ulike arrangementsarenaer og hvilke oppgraderinger som skal til for å gjennomføre internasjonale idrettsarrangement i Nord-Norge.

Arbeidet med Tromsø 2018 forankret ideen om et OL i landsdelen. På samme måte som ideen om å etablere et Universitet i Tromsø ble lansert av politikeren Hans A. Meyer fra Mo i Rana i 1918, vil ideen om olympiske leker fortsette å leve i nord. Mens vi venter på at denne ideen en gang skal bli virkelighet skal vi utvikle et solid fundament for idretten i landsdelen.

Regjeringen har erklært at ”kunnskap er navet i nordområdesatsingen”. Idretten har hatt en sentral rolle i Barentssamarbeidet. En idrettssatsning i Nord-Norge handler om kunnskapsbygging og bør derfor også være en sentral del av nordområdepolitikken.

Av Geir Jarle Voldmo,
Politisk nestleder i Forum A-lag, Tromsø.

Da nærmer jeg meg slutten på den fjerde uken i easylife-programmet. Det går aldeles strålende! :) Som tidligere nevnt var de to første ukene tøffe, men etter at jeg begynte med et måltid om dagen går det lekende lett. Pulveret smaker kjempegodt (er vel som med kaffe – man må venne seg til det), og i tillegg koser jeg meg med en og annen sjokoladebar (vel og merke en som er godkjent for easylifekurset – karamell smaker himmelsk!).
I matveien går det på salat, egg, kjøtt og masse reker! Og for en kar som elsker å eksperimentere på kjøkkenet er det kjempemorsomt og veldig utfordrende å få variasjon når råvarene er nokså begrenset. Dog skal det her nevnes at Vidar spiser forskjellig mat nesten hver dag, selv om basisen er salat og kylling / okse / svinekjøtt. Hemmeligheten ligger i krydderet!

Og hva er vel større test på ens kokekunster enn å lage mat til venner? Forrige helg var jeg på hyggelig besøk hos mine to beste venner (som gudfar må man jo sjekke at knøttet blir oppdratt skikkelig…), og jeg laget “Vidars ketosekylling” til dem. Maten gikk ned på høykant, og folket ble mettet selv med de “små” porsjonene jeg baserer mitt kosthold på. Suksess!

Treningen går også veldig bra. Jeg har en meget god støtte i min treningskompis – vi trener sammen og pusher på hverandre. Det er veldig lett å skippe ei trening på egen hånd, men når telefonen ringer og jeg hører “klokka 17. It’s on, bitch!” – da er det bare å hive seg i bilen med kurs mot Modus!

Modus, ja. Må bare trekke fram miljøet og folkene der nok en gang. De hilser meg ved navn, er blide og smilende og motiverer skikkelig. Monica, Trond og Therese, som er de personene jeg har hatt mest med å gjøre, er svært hyggelige og kunnskapsrike. Man føler seg ivaretatt og trygg på at man er i de beste hender. Og det er nettopp det som skal til for at en sofagris med treningsvegring skal få rævva opp av reclineren og komme seg i aktivitet! Jeg ser faktisk ikke på meg selv som sofagris lengre! Og det kan jeg takke folkene på Modus for; jeg har naturligvis gjort jobben selv, men de har gjort det lett for meg.

Trening, jah. I dag fikk jeg en gjennomgang på styrketrenings-apparatene. Så æ skal “pushe & få mæ kesse”, som det heter på Narviksk. Én ting er i alle fall sikkert: magemusklene mine skal få kjørt seg! Det trengs!
Ellers står kondisjonstrening og styrketrening på vibrasjonsmaskiner på programmet. 30 minutter sykling først, deretter 10 minutter på hoppetussene. GJETT om det merkes! Og etterpå føler man seg pigg og opplagt – sliten, men med masse energi! Det er HERLIG!

Easylife er ingen slankekur; det er en livsstils-endring. Men det er klart at vekta forandrer seg – nokså drastisk, faktisk. Jeg gikk ned 10 kilo de to første ukene. Nå har jeg ikke veid meg på snart to uker, og ærlig talt er jeg ikke så interessert heller. For jeg merker det best når jeg kler på meg. Klærne blir større og større, beltet krever snart nytt hull – og jeg passer størrelser jeg ikke har kommet inn i på minst 10 år! Er det RART man er motivert? :)

Nå høres kanskje dette ut som en skikkelig solskinnshistorie, noe det ikke er. Jeg kommer til å få en lavere progresjon framover, og det er fortsatt tøft å ikke kunne kose seg med Freias påske-egg (de er bare grusegode!) eller brødmat. Jeg savner ristet brød med eggerøre og røykalaks! Men Monica har truet oss med en oppskrift på proteinbrød (altså brød uten mel), så snaaart… :)
(Det skal hun ha, hun vet å dingle med gulrøtter foran nesa på oss! Et drypp ny mat i ny og ne, så går det så bra så.)

Den største motivasjonsfaktoren for meg er å se at resultatene melder seg unna for unna. Dernest er det alle de koselige kommentarene jeg får fra familie, venner og bekjente. “Så godt du ser ut”, “så positiv du er”, “så flink du er”.
Jeg sier igjen, er det RART man er motivert!?!!

Det prosjektet jeg er i gang med nå krever veldig mye, det er beintøft og det er vanskelig. Så hvordan kan man lykkes? Mental innstilling er prioritet numero uno. Du må ta et valg: Er du villig til å satse et halvt til et år av livet ditt på å få det bedre? Ønsker du å gjøre noe med hvordan du ser ut i speilet?
Finn ut av dine ønsker og drømmer. Sett ord på dem og få dem ned på papiret. Hvordan skal du så kunne oppnå DINE ønsker og DINE drømmer? Hva hindrer deg i å gjøre noe med det? Hvilke muligheter har du?
Når du har satt opp disse punktene, skal du argumentere mot deg selv for å bryte ned dine barrierer. “Jeg ønsker å gå ned 15 kilo og komme i form, men jeg gidder ikke å trene eller legge om kosten.” “Okay, men hvis jeg skal klare det, er jeg NØDT til å kue meg selv og presse meg til å sette i gang – jeg sa jo nettopp at jeg ønsket å gjøre noe med overvekt og dårlig form, og jeg vet hva jeg må gjøre. Derfor har jeg intet annet valg enn å ignorere at jeg ikke har lyst til å trene eller legge om kostholdet”.

Høres kanskje teit ut, men det er en grunn for at nettopp en slik runde med en selv faktisk fungerer. Dernest må du finne hvilket tilbud som passer for deg. Jeg kan varmhjertet anbefale easylife, fordi man får en helhetlig pakke. Kosthold, trening, mental trening, oppbacking og oppfølging. Dessuten er det mange hundre (tusen?) som har hatt strålende resultater via Easylife før meg. Så da er det ingen grunn hvorfor jeg ikke skulle klare det, jeg også!

Mental innstilling har alt å si. Det er INGENTING som tilsier at ikke DU kan klare hva som helst dersom du er villig til å legge ned tid og innsats for å oppnå det du ønsker. Det gjelder på alle områder i livet. Og du skal ha fokus på det positive – og bare det! Det er ingenting som er negativt!
Er det drita tøft på den første treningstimen, er det kjempebra fordi du er kommet i gang og fordi neste treningstime blir mye lettere (tru du mæ!!!). Er det blytungt å ikke skulle spise i to uker? Kjempebra, for herre min hatt hvor godt den første kyllingfileten smaker! :)
Fokuserer man på det negative, blir resultatet negativt. Punktum. Ikke alle har en slik innstilling, og vi kjenner alle minst én person som konstant anser glasset som halvfullt – sågar nesten tomt. Slike personer tar energi, positive personer gir energi. Tar eller gir du energi?

Å stille seg slike spørsmål er tøft. Å kle seg selv naken, slik jeg har nevnt over her, er tøft. Å være ærlig med seg selv er tøft. Men du skal ikke bli lei deg eller demotivert om du går en runde med deg selv og resultatet ikke er optimalt. For du har en gylden mulighet til å få et bedre resultat neste gang, dersom du legger ned litt innsats i det!

Du er helt enestående! Du er unik! Det er ingen som er som deg! Derfor har du et fantastisk utgangspunkt: Det er BARE DU som kan stoppe deg selv i å oppnå dine drømmer! Og du kan selv velge om du står i veien for deg selv, eller om du dytter deg selv fram og opp.

Ble nesten gospel av dette her, men forhåpentligvis har jeg fått fram poenget veldig klart og ekstremt tydelig. Og jeg ønsker at alle mine medmennesker som trenger det kan få et bedre liv gjennom å lese om hva de andre bloggerne og jeg skriver. Vi er ingen übermennesker; vi er helt normale Kari’er og Ola’er. Vi er kommet godt i gang, og det går strålende! Noen setbacks er naturlig, men gjennomsnittsfarten er positiv!

En stor takk til meg selv for å ha tatt nakketak og gjort noe, til legen min som gav klar beskjed, til familien som støtter meg, til venner og bekjente som gir meg positiv feedback, til en god treningskamerat og sist – men definitivt ikke minst – til folkene på Modus. Vi er et team, og vi gjør det mulig for Vidar Fagerjord å gå sommeren 2010 i møte med glede og forventning. Vi ses på rombakstøtta til sommeren!

LES OGSÅ: Atter kjøtteter!
LES OGSÅ: Første steg er tatt
LES OGSÅ: Dørstokkmila part deux
LES OGSÅ: Det går likar no
LES OGSÅ: Frivillig selvplaging

Denne uken har vært både og.Jeg har vært på 3 nattevakter og sovet lite:11 timer på nesten 4 døgn,DET er slitsomt for en kropp.Men di påfølgende dagene har jeg hatt ferie og jeg nyter det å kunne ta vare på meg selv.Jeg bruker dagene til å sove,lese,gjøre husarbeid,trene,besøke venner….altså skikkelig kvalitetstid.

Jeg var på kurs i går og vekta sto i ro,som jeg også forventa p.g.a lite søvn.Men….jeg hadde tapt 5 cm og velger å fokusere på det.
Neste uke starter jeg på kurs nr 4.Jeg har gått ned 10,3 kilo på 6 mnd.Det er jeg kjempefornøyd med.Det jeg er enda mer fornøyd med er tap i cm.Vi måler diverse steder på kroppen vår og på disse mnd har ca 70 cm Janne forsvunnet!Hvor er det nå kan man spørre seg.Oppi det blå å svever,og jeg tør å ta disse ordene i min munn:Di skal IKKE finne veien tilbake til min kropp:)

Det har skjedd noe jeg lenge(les:årevis)ikke hadde trodd skulle komme til å skje:jeg begynner å like bakker.Hurra sier nok min venninne Gunn som elsker bakker:)
Jeg kommer til å fortsette å gå i bakker rundt omkring der jeg bor,og når sneen begynner å forsvinne,tar jeg turen opp i lysløypa.Kanskje jeg ender opp med å gå rett opp slalombakken på Ankenes.Det skal jeg virkelig sette meg som et mål folkens.

Les også:Hotellhelg

Den siste uka har det kommet sterk kritikk av Sametinget angående påståtte reduserte tilskudd til Riddu Riđđu festivalen. Sametingsrådet ser derfor behov for å avklare noen misforståelser.

I 2008 fikk Riddu Riđđu festivalen status som knutepunktfestival. Dette innebærer blant annet at staten v/Kulturdepartementet går inn med 70 % av tilskuddet, mens fylkeskommunen og kommunen går inn med den regionale delen på 30 %. Sametinget er ikke et regionalt organ. Sametingets direktetilskudd til festivalen kommer derfor som et tillegg til det statlige tilskuddet. Støtten forutsetter å dekke utgiftene til den samiske delen i arrangementet. Riddu Riđđu fikk i 2009 688 000 i direktetilskudd fra Sametinget. I 2010 er denne støtten økt til 706 000. At Sametinget kutter i støtten til festivalen i sammenligning med andre offentlige organer, er derfor en feil påstand.

Sametinget har også søkerbaserte ordninger i sitt budsjett som alle kan søke på. De søkerbaserte ordningene blir gitt i henhold til de årlige prioriteringer i budsjettet, fastsatt av Sametingets plenum. Søknadene behandles av Sametingets tilskuddsstyre. Ingen er garantert tilskudd over de søkerbaserte ordningene på kulturfeltet. Riddu Riđđu søkte om 260 000 i programstøtte over de søkerbaserte ordningene i Sametingets budsjett i 2009. De fikk 85 000 over tilskuddsposten kulturtiltak for barn og unge. Dette i henhold til prioriteringene som var i vårt budsjett i 2009.

I regi av festivalen gjennomfører Riddu Riđđu også andre kulturtiltak gjennom hele året. Gjennom Sametingets søkerbaserte tilskudd har Riddu Riđđu det siste året fått tilsagn om 230 000 til slike arrangement. Det dreier seg blant annet om filmprosjekt, arrangement knyttet til ungdomscampen og andre kulturarrangement arrangert av festivalen.

Sametinget har i tillegg vært med på å sikre infrastrukturen til festivalen blant annet ved å skyte inn 1,3 mill.i aksjekapital i Nordlige folk senter AS, som Riddu Riđđu searvi er en del av. I tillegg har Sametingsrådet bevilget kr 490 000 til byggingen av Nisga’a longhouse. Restfinansieringen av denne bygningen er også tatt opp som eget punkt i konsultasjon med Utenriksdepartementet om urfolksmidler som departementet disponerer.

Det fremkommer i media at Sametinget ikke er til å stole på for Riddu Riđđu festivalen. Dette er en oppfatning som vi har vanskelig for å forstå. Sametinget har i flere år jobbet aktivt både med å fremme festivalen som knutepunktsfestival, sikret finansiering av infrastrukturen rundt festivalen, holdt fast ved en ikke ubetydelig driftsstøtte, samt gitt støtte ut fra søknad. Det er neppe noen annen samisk festival som kan skilte med det samme engasjement fra Sametingets side, som det vi har hatt rundt Riddu Riđđu festivalen.

Riddu Riđđu festivalen gjør en strålende jobb med å formidle og gi en scene til samiske og andre urfolks kulturuttrykk. Sametinget har i alle år støttet dette gode arbeidet. Dette vil sametingsrådet legge til rette for å fortsatt gjøre.